2. stadium i viljehandlinger: Overveielse

Du kan favne fortiden så tett til brystet at det fyller favnen din for mye til at den kan favne her-og-nå.
– Jan Glidewell

Overveielsesfasen åpner for å veie de ulike målene, både omtrentlig og på gullvekt, sammen med mulighetene vi har for å virkeliggjøre dem, ønskeligheten og konsekvensene ved å gjøre akkurat dette og alle andre relevante faktorer som bør tenkes gjennom og undersøkes.

Ettersom handlinger gjerne ikke er bevisst forankret i egen vilje, og handlinger som vi selv opplever som viljefaste ikke er tilstrekkelig reflekterte, legger vi i et konkret viljearbeid akt på samtlige stadier i viljeshandlingen. Overveielse blir ofte et forsømt kapittel når viljen raser av sted mot oppnåelsen av det den anser som sitt mål, uten å tenke på verdien å bruke tid på mellomliggende trinn.

Hvis undersøkelsen av ønsker, motivasjoner og intensjoner i første stadium har vært grundig nok vil det muligens ha dukket opp flere mål – alternativer og muligheter som ikke har vært framme tidligere. Alle disse kan ikke oppnås samtidig eller med en og samme viljeshandling. Noen av dem er også gjensidig utelukkende. Derfor må det foretas valg. For å kunne ta et valg må vi først komme fram til hvilket mål som er å foretrekke.

Fremgangsmåte: fokusering

Sunn fornuft tilsier at vi bør kunne sortere blant målene våre, for så å kunne velge og ta en beslutning om hva som er det mest givende og meningsfulle for oss, det vi virkelig foretrekker. En måte å gjøre dette på er å bruke fokuseringsteknikken:*

1. Gjør plass for samtlige mål
Ta inn alle målene du har under overveielse. Hvordan har du det med dem? Hva hindrer deg i å ha det helt godt med de ulike målene? Ikke kom med kjappe, forutinntatte svar; la det som kommer innenfra kroppen din gi svaret. Ikke gå inn i noe av det. Ta i mot alle utfordringer / problemer som dukker opp, og legg dem til side en stund, ved siden av deg. Foruten dette, er alt greit? Hvis det dukker opp mer så gjør plass for det også. Ikke utelat noe på dette tidspunkt, gi rom for alt som knytter seg til dine mål.

2. Hele følelsen
Still deg helt åpen for alt du har foran deg – og forsøk å kjenne etter om ett av disse målene med alt det representerer taler særlig tydelig til deg akkurat nå. Kjenn godt på det. Når ett av målene dine nå stiger fram så presenterer det seg for deg fordi det har noe særlig å meddele deg. Ikke gå inn i dette med en gang. Bare fortsett å kjenne på hva du fornemmer i kroppen når du tenker på dette målet. Fornem alt sammen, helhetsopplevelsen av dette målet, den ubestemte følelsen av noe som er forbundet med det, den diffuse fornemmelsen som kroppen har av dette.

3. Få grep
Hva kjennetegner denne totalfornemmelsen? Gir totalfornemmelsen som dette målet gir noe ord, et uttrykk eller et bilde? Hvilket beskrivende ord kunne passe best for dette, som stemmer?

4. Resonans, gjenklang
Veksle mellom ordet, uttrykket eller bildet og totalfornemmelsen av målet. Stemmer de helt overens? Hvis de stemmer, tillat deg selv å oppleve fornemmelsen av ”passform” flere ganger før du går videre. Hvis totalfornemmelsen på en eller annen måte endrer seg, så følg godt med på det. Når du får en perfekt passform slik at ordene (eller bildene) stemmer helt overens med fornemmelsen, så vær i den opplevelsen noen øyeblikk, kjenn på den.

5. Spør
”Hva er det i hele dette målet som får meg til å kjenne meg
så ______________?”
Hvis du sitter fast, så spør deg selv:
”Hva er det beste / verste i denne følelsen?”
”Hva er det egentlig som gjør dette så greit / vanskelig?”
”Hva er det som trengs?”
”Hva er det som bør skje?”
Ikke svar; vent på at fornemmelsen selv kommer i bevegelse og gir deg et svar.
Hvordan ville det være hvis alt var bra? La kroppen svare.
Hva er det som er i veien for at det skulle kunne være sånn?

6. Ta i mot (svarene)
Hils alt som kommer velkommen. Det som skjer akkurat nå er bare ett skritt mot valget, det kommer flere skritt senere.
Nå når du vet hva dette målet dreier seg om, kan du forlate det nå for å vende tilbake til det senere.
Vil du og kroppen din fokusere på et mål til eller er dette et bra sted å slutte på for nå?
(Stans – eller fokuser mer.)

Å bruke en teknikk som dette for å gi nødvendig rom for refleksjon over hva målene virkelig inneholder kalles sunn hemming som en motvekt mot usunn impulsivitet. Du stuper ikke inn i viljeshandlinger, men overveier hva det er du står overfor.

Det finnes mange andre undersøkende teknikker som kan brukes, som den som ble presentert på foregående stadium.

Konsultere andre

Og som på foregående stadium kan det også her være svært givende å konsultere andre. Ikke minst fordi utfordringer, problemer osv. dermed kan bli så tydelig formulert av oss selv i samtale med en annen at vi får sett det hele på en mer objektiv og konstruktiv måte på det viset. Og fordi vi faktisk har fått noen til å høre på oss, noe som både kan være godt samtidig som det kan by på ytterligere utfordringer hvis vedkommendes syn på «innlysende» sider ved det vi framlegger skulle avvike mye fra vårt eget!

Mange har god nytte av å søke profesjonell veiledning på dette stadiet. F.eks. studieveiledning ved valg av yrkesretning. Det er ingen passiv holdning som ligger til grunn for å søke slik faglig veiledning; prosessen krever at en selv må skjerpe seg og gjerne stille relevante spørsmål og ikke bare svare.

* Fokuseringsteknikken ble utviklet av Eugen Gendler og et team ved Universitetet i Chicago som forsket på hva som skilte god og dårlig terapi fra hverandre. Se www.focusing.org

Del med andre...Email this to someoneShare on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn