4. Psykosyntese: dannelsen eller gjenoppbyggingen av personligheten rundt den nye kjernen

Selve psykosyntesen består i å bygge en samlet og organisert personlighet rundt den nye kjernen. Assagioli legger vekt på at dette skal skje i følge en utarbeidet plan, enten med utgangspunkt i konkret formålstjenelig idealmodell - personlig psykosyntese - eller i en mer transpersonlig hensikt.

"Begge metoder fungerer og begge passer ulike mennesketyper. Det er imidlertid bra å kjenne til, verdsette og i en viss utstrekning bruke begge, for å unngå begrensningene og overdrivelsene i den enkelte, gjennom å korrigere og berike den ene med elementer fra den andre." (Psychosynthesis, s. 27)

Når planen for psykosyntese foreligger, går en i gang med den faktiske oppbyggingen av den nye personligheten. Assagioli foreslår følgende hovedstruktur for dette arbeidet:

1. Nyttiggjøring av tilgjengelige energier. "Disse er (a) kreftene som forløses av analysen av og disintegrasjonen fra de underbevisste kompleksene; (b) de latente, og hittil oversette, tendensene på ulike psykiske plan. Slik nyttiggjøring krever omdanning av mange av disse underbevisste kreftene. Deres egen plastisitet og foranderlighet gjør dette mulig. Faktisk er slik omdanning en uavbrutt prosess i oss. Akkurat som varme omdannes til bevegelse og elektrisk energi, og omvendt, forvandles våre emosjoner og impulser til fysiske handlinger eller til fantasirike og intellektuelle aktiviteter. Omvendt kan ideer vekke emosjoner, eller omdannes til planer og derav til handlinger ... Eksempler på vesentlige teknikker, og lære og praktisk utøvelse av slik forvandling av indre energier, finnes i yoga, religiøs mystikk og askese, og i verker om åndelig alkymi, mens psykoanalysen har bidratt med enkelte elementer. Dette gir oss nok elementer til å danne en vitenskap om psykologiske energier (psykodynamikk), med gode, hensiktsmessige teknikker som kan bevirke de ønskede forandringene i oss selv og andre.

2. Utvikling av de personlighetsaspektene som enten er mangelfulle eller utilstrekkelige for vårt formål. Denne utviklingen kan skje på to måter: gjennom fremkalling, selvsuggesjon og kreativ bekreftelse; eller gjennom metodisk trening av de underutviklede funksjonene (som hukommelse, forestillingsevne, vilje) – en trening tilsvarende kroppsøvelse eller utvikling av tekniske ferdigheter som å synge eller spille et instrument.

3. Koordinering og subordinering av de ulike psykologiske energiene og funksjonene, etableringen av en solid sammensatt personlighet." (Psychosynthesis, s. 28-29)

Som en konklusjon på samtlige fire punkter i den grunnleggende psykosynteseprosessen, sier Assagioli:

"Dette er i korte trekk prosessen for å oppnå psykosyntese. Det skal imidlertid understrekes at de nevnte stadiene og metodene er nært beslektet. De behøver ikke å opptre i streng rekkefølge med klart avgrensede perioder eller faser. Et levende menneske er ikke en bygning hvor en først legger grunnmuren og deretter reiser veggene og til slutt legger taket. En kan gå i gang med psykosyntesens omfattende indre program fra ulike sider og vinkler samtidig, og de ulike metodene og aktivitetene kan viselig veksle i kortere eller lengre sykluser, alt etter omstendighetene og indre forhold." (Psychosynthesis, s. 29)

Grunnleggende elementer i psykosyntese