Idealmodell

Idealmodell er psykosyntesens kognitive og iderealiserende rammeverk for å utvikle viljen innen konkrete rammer for å virkeliggjøre livsmål.

Med idealmodellen blir den formålsrettede viljen realisert. Idealmodellen kan være personlig og fokusere først og fremst på refleksjon og integrasjon, eller den kan være transpersonlig og mest ideativ. Førstnevnte står sentralt i den personlige psykosynteseprosessen. Den andre er åndelig orientert og vil være mer åpen for forvandling oppover mot og i det overbevisste. Det kan være naturlig å arbeide med begge i gjensidig utvikling.

Enkelt sagt er en idealmodell et handlingsrettet og atferdsorientert verktøy. Den gir rammene for gjennomføringen av den personlige psykosyntesen. Som metode ser idealmodellen framover og ikke bakover; den søker å danne nye mønstre og styrke konstruktive energier.

Mange spørsmål vil kunne bidra til å danne en idealmodell som kan tjene en gagnlig personlig og/eller transpersonlig utvikling. Som: Hvor er jeg nå; hva skjer i livet? Hvor er jeg på vei; hva skulle jeg ønske kunne skje? Hva må til for at jeg skal komme dit? Hva har jeg behov for å utvikle for å komme dit jeg vil?

Øvelser

Først en idealmodelløvelse fra Martha Cramptons skrifter, slik den er gjengitt i boken Opplevelsen av Psykosyntese (Muligheten, 2008).

Denne øvelsen drar nytte av bilders kreative, dynamiske kraft til å danne en modell som deretter kan uttrykkes i det ytre, og som gir energi til videre individuell vekst. Det er en prosess der en anvender en realistisk, praktisk, oppnåelig modell i stedet for de som allerede finnes i oss. De ulike oppfatningene eller bildene av oss selv – dvs. modellene av personlighetene – som allerede finnes i oss, bevisst eller ubevisst, er ikke bare forskjellige av natur, opprinnelse og energinivå, men er i konstant konflikt med hverandre. Formålet med denne teknikken er å beskjeftige seg med selve idealmodellen – visjonen, bildet av det vi kan bli. Men før vi gjør det, trenger vi å utforske og kaste lys over det mangfoldet av modeller som forhindrer, tilslører eller forstyrrer vår erkjennelse av det vi faktisk akkurat nå. Straks disse motstridende modellene er blitt erkjent og tilbakelagt går øvelsen over til fullt bevisst, overlagt danning og nyttiggjøring av selve idealmodellen. Den er ikke ment å være en generelt fullkommen modell, av fullstendig psykosyntese, men representerer snarere neste skritt eller stadium i vår vekst, som å utvikle eller integrere underutviklede psykologiske funksjoner, bygge en eller annen ønskelig kvalitet eller mindre gruppe av kvaliteter, etablere et mer effektivt handlingsmønster, osv.

Prosedyre
Velg et sted der du kan være stille og uforstyrret. Sitt avslappet. La følelsene dine stilne. Klarne sinnet ditt. Så tenker du på følgende punkter:

1. Alle undervurderer vi oss selv på en eller annen måte. Hver og en av oss har et indre bilde eller en modell av oss selv som er verre enn det vi i virkeligheten er. Til tider tror vi at denne modellen er sann. Tenk på denne modellen en stund, så lukker du øynene dine og lar et bilde av den tre frem i sinnet ditt. Forsøk å bli klar over hvilke følelser som knytter seg til den. Studer den i noen minutter for å få vite så mye du kan om den. Så åpner du øynene dine og skriver ned en kort beskrivelse av denne modellen eller bildet, av de følelsene som ledsaget den, og av enhver innsikt du kan ha fått.

2. På en eller annen måte overvurderer vi oss selv også. Alle har vi et indre bilde av oss selv som er bedre enn det vi i virkeligheten er. Tenk på denne modellen en stund og la et bilde av den tre frem i sinnet ditt. Bli så godt kjent med den som du bare kan og skriv som i sted.

3. Alle har vi en hemmelig dagdrømmodell eller et bilde av hvordan vi ønsker å være, noe som er uoppnåelig og derfor sterilt. Tenk på dette uoppnåelige bildet av deg selv, så lukker du øynene og lar et bilde av det tre frem i sinnet. Prøv å bli klar over hvilke følelser du har for dette, studer det i noen minutter for å bli så godt kjent med det som du kan. Så åpner du øynene og skriver igjen som du har gjort tidligere.
4. Alle har vi en modell av oss selv av hvordan vi gjerne vil fremtre for andre, eller til og med forskjellige modeller av hvordan vi kunne tenke oss å være i ulike sammenhenger. Tenk på hvordan du gjerne vil være i forhold til andre – kanskje mot din mann, din kvinne, dine barn, dine foreldre, dine venner … tenk på hvordan du helst vil fremtre for dem, i motsetning til hvordan du virkelig er. Så lar du et bilde av denne modellen fremtre for deg, bli klar over følelsene som du har for den, og skriver ned som tidligere.

5. Det er også indre modeller av hvordan andre ser deg, hvordan de tror du er, bildene som andre projiserer på deg. Tenk på disse modellene: de du liker og de du misliker. Tenk på hvordan andre ser deg, og som i det foregående lar du et bilde eller bilder komme, og skriver ned.

6. Nå tenker du på hvordan andre gjerne vil at du skal være, hva de forventer av deg, hvordan de gjerne vil forandre deg. Så lar du et bilde komme og skriver ned.

7. Nå slipper du alle disse uekte, påtvungne modellene av deg. Samle og sentrer deg selv, vær stille en stund. Så tenker du gjennom hva du virkelig og realistisk gjerne vil være. Bruk litt tid på dette … La et bilde av deg selv som denne modellen fremtre for deg.

Så undersøker du dette siste bildet og tar det som virker meningsfullt for deg, den delen du liker, og legger bort det som ikke virker riktig eller nyttig. Se deg selv på denne måten. VENT LITT. Så ser du hva neste skritt i livet ditt vil være, når det gjelder dette realistiske synet på deg selv. Hva er det neste du trenger å gjøre for å bli denne idealmodellen? Kanskje er det en eller annen kvalitet som du kan utvikle, kanskje lære et nytt handlingsmønster. Kanskje kan ditt dypere selv si deg noe om dette. Skriv ned det du er kommet frem til og enhver innsikt som er kommet.
Se, visualiser at du har tatt dette skrittet og se ansiktet ditt, øynene, utrykket, kroppsholdningen, som alt sammen legemliggjør alt det som dette skrittet representerer. Og bli det bildet … føl hvordan det er å ha tatt dette skrittet. Så ser du deg selv i flere dagligdagse situasjoner i livet ditt, dynamisk; du eier og utagerer dette bildets kvaliteter og holdninger.

Åpne øynene og skriv ned litt om det som skjedde og om innsikter eller om endringer du kan gjøre med idealmodellen eller med dette første skrittet.

---

Den neste øvelsen er Assagiolis egen fra Psychosynthesis.

Assagioli presenterer en egen øvelse for å styrke viljen som han kaller ”idealmodelløvelsen”. Framgangsmåten angis som følger:

Sitt komfortabelt med avspent muskulatur. Se for deg så levende som mulig de tapte mulighetene, skaden og smerten som du har påført, og kan komme til å påføre, deg selv og andre som følge av din nåværende manglende viljestyrke. Undersøk disse tilfellene en etter en, formuler dem tydelig, og lag en skriftlig liste over dem. La følelsene som disse minnene og utsiktene vekker i deg påvirke deg intenst. La dem så vekke en sterk trang i deg til å endre denne tilstanden.

Forestill deg så levende som mulig alle fordelene som en effektiv vilje kan gi deg; alle godene, mulighetene og tilfredsheten som den vil føre til for deg selv og andre. Undersøk dem nøye en etter en. Formuler disse tankene tydelig og skriv dem ned. Tillat følelsene som disse forhåpningene vekker å påvirke deg med all sin kraft: Gleden over de store mulighetene som åpner seg for deg, det intense ønsket om å virkeliggjøre dem, og den sterke trangen til å gå i gang umiddelbart.

Se for deg, så levende som mulig at du er fylt av en sterk vilje; se deg selv gå med faste, bestemte skritt, opptre i alle situasjoner med bestemthet, fokusert intensjon og iherdighet; se deg selv lykkes i å stå i mot ethvert forsøk på trakassering og forledelse; visualiser hvordan du vil være når du har oppnådd indre og ytre mestring.

Grunnleggende elementer i psykosyntese