Transpersonlig Selv

En kan si at psykosyntesen fokuserer på tre forhold omkring det transpersonlige Selvet:

1) Vårt personlige jeg er et uttrykk for et høyere Selv. Vi kommer på sporet av dette høyere, større Selvet i kjernen eller sentrum av vårt personlige jeg. Det vil si at når vi er som mest samlet og forankret i vårt ekte, virkelige jeg, er vi nærmere eller i kontakt med vårt høyere, større Selv.

2) Det høyere Selvet er alle og enhvers port inn til universell Væren, en høyeste bevissthet og altomfattende, altgjennomstrømmende kjærlighet. Som et transpersonlig psykologisk system fører psykosyntesen fram til terskelen til denne ultra- eller supertilstanden, men påberoper seg ikke å være et endelig "frelsende" system.

3) Det transpersonlige Selvet har en vilje ― transpersonlig vilje ― som utvikler og driver enkeltindividet i prosesser, tilstander og forhold utover det personlige.

I bunn og grunn er Alt Ett, i Væren; men i det å bli, i manifestering, i den livsprosessen er det talløse mange. … Vi har utviklet oss gjennom mineral-, plante- og dyreriket og er blitt delvis menneskelige. Så vår jobb er å fortsette dette evolusjonsarbeidete mot det ”Ene”, men det er fremdeles langt unna. Og her oppstår forvirringen mellom de to selvene som er kilden til så mye vondt. Når vi sier at ”Jeg er det Selvet” så er det faktisk sant, Jeg er det Ene, men vi er jo ikke der i det hele tatt i dagliglivet; det ville vært å være paranoid. Som jeg har skrevet, så tar en del paranoide dette bokstavelig, og når de får et glimt tror de at de er Gud. Så dere skjønner at alt dette har å gjøre med virkelighetsplan. Nå kan dere finne dette ut selv ved å bruke ressursene deres aktivt.
Fra Talks on the Self, a Conversation with Roberto Assagioli (pdf)

Grunnleggende elementer i psykosyntese