Gjerrigknarken som ble gavmild

En rik gjerrigknark var ute og gikk mens han tenkte på hvor mislikt han egentlig kjente seg. Plutselig begynte det å styrtregne og han søkte ly under et stort tre der det allerede sto en gris og en ku.

"Hvordan har det seg at alle liker deg og misliker meg," hørte han grisen spørre kua. "Når jeg dør gir jeg folk koteletter, skinke, pølser og bacon. De bruker til og med busten min til børster. Jeg gir mange ting, mens du bare gir dem en ting: melk. Så hvorfor liker alltid folk deg så godt mens ingen liker meg?" undret grisen.

"Hør her," svarte kua. "Jeg gir dem melk mens jeg lever. De ser at jeg er gavmild med det jeg har. Du derimot gir dem ingenting mens du lever. Det er bare når du er død at du gir dem koteletter, skinke osv. Folk lever ikke i framtida; de lever her og nå. Hvis du gir dem noe mens du er der, vil de sette pris på deg. Så enkelt er det."

Fra da av begynte mannen å gi det han hadde til fattige, og fikk mange venner.