Psykosyntesens horisont

assagioliI desember 1973, noen måneder før han gikk bort, deltok Assagioli på sin siste konferanse, den årlige konferansen for lederne av de italienske psykosynteseskolene i Firenze.

I sin hovedtale* på denne konferansen ga Assagioli retningslinjer bl.a. for den faglige utvilingen av psykosyntesesentrene rundt om i Italia, utdanningen av psykoterapeuter, og for spredningen av psykosyntese generelt, samt andre visjoner om psykosyntesens virke.

Praksis

Assagiolis siste år var preget av dårlig fysisk helse, han var blitt temmelig døv og kunne knapt gå. Mentalt og åndelig var han derimot svært skjerpet. Talen, som den 85 år gamle grunnleggeren av psykosyntese ga på denne konferansen, gir et overveldende inntrykk av hans enestående mentale og åndelige nærvær og hans unike fokus på praktisk utøvelse og trening.

Den grunnleggende retningslinjen Assagioli her ga de mange lærerne og medarbeiderne, var at framtidige samlinger først og fremst måtte bestå av praktisk opplæring og øvelser. En skal alltid ha fokus på praktiske øvelser – deltakerne bør gjøre praktiske øvelser i fellesskap, fremhevet han.

Viljen

Som pensum foreslo Assagioli materialet i bøkene Psychosynthesis og The Act of Will. I tilknytning til sistnevnte foreslo han at dette verket kunne være innledningen på det han kalte «Viljeprosjektet,» hans kongstanke om en kontinuerlig utvikling av det teoretiske og praktiske arbeidet med viljen (som etter hans død er blitt videreført spesielt i Italia under Piero Ferrucii og andres ledelse).

Annet og andre som grenser mot psykosyntese

Konsentrer dere først og fremst om psykosyntesen, tilrådet Assagioli deltakerne, og dernest ”kan dere også drøfte noen av de som er nært beslektet med psykosyntese: Maslow, Frankl og Rogers.”

Interpersonlig, mellommenneskelig

«Først og fremst består psykosyntese av trening og egentrening,» understreket han. «Det begynner med oss selv og fortsetter livet ut.» Videre framhevet han behovet for å arbeide på det mellommenneskelige (interpersonlige) plan, i utgangspunktet med par, men også med foreldre–barn, lærere–elever, ansatte–ledere, og generelt mellom de som styrer og de som blir styrt.

Personlig og transpersonlig

Det er viktig, understreket Assagioli, på hvert eneste område å skille mellom personlig psykosyntese og transpersonlig psykosyntese. I mange tilfeller kan eller bør man begrense seg til personlig psykosyntese uten å gå inn i det transpersonlige. Men der en også kan komme inn på det transpersonlige aspektet er dette en stor fordel:

«Vi må alltid huske at transpersonlige opplevelser er reelle fakta, og som fakta kan de undersøkes vitenskapelig på en empirisk og objektiv måte, med vitenskapelig metode i ordets videste betydning. Det som er interessant og også vanskelig er å undersøke det som kan kalles ’mixed cases’, det vil si med personlige reaksjoner på transpersonlige strømninger på den ene side og lengsler og tendenser til å gå mot det transpersonlige på den andre side. Vi kan si at det i en høyere oktav foregår et komplekst gjensidig vekselspill lik det som utspiller seg mellom kropp og psyke.»

Psykosyntese er mangfoldig

Assagioli understreket i denne siste kjente talen til sine nærmeste medarbeidere at psykosyntese ikke bare er terapi. Teknikkene og øvelsene beskrevet i boka Psychosynthesis og andre steder kan også brukes i individuell psykosyntese (egentrening) og utdanning. Han så mer og mer, fremhevet han, «at det ikke er noen klare grenser eller merkbare forskjeller mellom en frisk person og en lidende person»:

«Det finnes ingen lidende mennesker, det er samfunnet som lider og som får de som påvirkes av det til å lide.»

Og han gjentok sin programerklæring om psykosyntese som en metode for:

  1. Selvutvikling
  2. Terapi
  3. Utdanning (pedagogikk)

Uavhengig forening

Til slutt i sitt foredrag, eller tale, gjør Assagioli det klart at psykosynteseforeningen må være helt uavhengig av psykosynteseinstituttet. Foreningen skal være et medium for juridisk og offentlig godkjenning, og en kulturell institusjon som ikke skal drive med noen form for terapi. Noen personer kan arbeide med begge deler, legger han til, men det må være et tydelig skille mellom de to typene aktiviteter.

«The Horizons of Psychosynthesis,» Roberto Assagioli; åpningstale ved møtet for lederne for psykosyntesesentra i Italia, desember 1973.

Del med andre...Email this to someoneShare on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn