Kraft tiltrekker seg alltid menn med lav moral.
– Albert Einstein
Handlinger – enten de er engasjerte eller uengasjerte, overlagte eller uoverlagte, viljesstyrte eller ikke – handler om verdier. Et eller annet sted i oss blir våre handlinger til noe vi synes om oss selv og andre og det vi ønsker å gjøre med dette, og dette resultatet blir til en verdi.
En grunnleggende menneskelig verdi er Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg. Denne grunnverdien berører eller innebærer andre menneskelige grunnverdier, som for eksempel Leve i sannhet og Leve i utvikling. Disse igjen berører eller omfatter andre grunnverdier som for eksempel Ikke lyve og Ikke hindre andres utvikling. Slike verdier er grunnleggende fordi livet ellers forfaller hvis mennesker ikke lever i samsvar med dem, hvis vi i stedet lever i usannhet og ikke i utvikling og påfører også andre dette.
Grunnverdiene våre har å gjøre med vårt og andres grunnleggende vesen. De handler om universelle behov og livsnødvendigheter – om hvem vi er. Hvis vi lever i strid med slike behov og livsnødvendigheter strider vi også mot menneskelige grunnverdier. Da oppstår det konflikter både i det indre og det ytre, direkte og indirekte, bevisst og ubevisst, og vi opplever disse konfliktene stadig mer konkret i livet inntil de tvinger oss til å endre oss.
Refleksjon
Hva er dine grunnleggende verdier?
Hvor kommer de fra? Arv, miljø?
Er dine verdier virkelig dine? Eller er de andres?
Er noen av dine verdier del av et større etablert verdisystem?
Har du aktive og passive verdier?
Hverdags- og søndagsverdier?
Bruker du stort sett nesten alle dine verdier til daglig?
Forsøk å se for deg en av dine sentrale verdier.
Hvordan framtrer denne verdien for deg?
Hva synes du om den?
Hva synes den om deg?
Sier denne verdien din deg noe, f.eks. om din framtid?
Har den noen annen beskjed til deg?
Har du noe å meddele denne kjerneverdien i ditt liv?
Noen ganger kan det være nyttig å sette opp et personlig verdiregnskap: Hvilke verdier er aktive, hvilke er passive, hvilke har gitt avkastning, fortjeneste osv. Har du noen verdier som koster mer enn de gir; lever du med noen bydende verdier som egentlig ikke gagner deg? Hvis du setter opp et T-regnskap med positive og negative verdier, kan du kanskje ganske raskt komme fram til et revidert «verdibudsjett» som kan tjene deg bedre i framtiden.
Verdibudsjett
Verdibudsjettering kan føres på et vanlig ark som du deler på midten med en strek ned langs midten og en overskrift i hver kolonne: Verdier som tjener meg og Verdier som tapper meg. Da danner midtstreken og de to overskriftene til sammen en T, og du kan sette i gang med først å føre verdiregnskapet ditt slik det har artet seg så langt.
Når du har ført opp alle aktuelle verdier i de to kolonnene, kan du langsomt begynne å revidere oppstillingen for et framtidig budsjett. F.eks. hva skjer med deg hvis du trekker den verdien som du synes tapper deg mest over i den andre kolonnen? Bare som et eksperiment. Prøv litt fram og tilbake sånn med noen verdier fra begge kolonner, for å se hva som skjer med dem når du gir dem «nye fortegn».
Så kan du undersøke litt mer i detalj hva noen av verdiene i de to kolonnene betyr for deg? Muligens kan en stor verdi som f.eks. «Ansvar»; splittes i mer spesifikke verdier, som «Oppgaver», «Forpliktelse», «Bære byrder for andre», «Overtid» osv. Slik at disse igjen kan fordeles mer presist i de to kolonnene. Igjen kan du eksperimentere litt fram og tilbake for å oppleve om disse virkelig blir «utgifter» eller «inntekter» i budsjettet ditt.
Kanskje kan verdier på plussiden, som f.eks. Selvaktelse, God form og Velvære, balanseres bedre mot noen nødvendige på minussiden, f.eks. hvis trening eller iherdighet ikke akkurat kommer av seg selv i ditt liv for tiden. Det kan være en ide å bruke affirmasjonsteknikker for å befeste og videreutvikle sånt.
Arbeid deg fram til et verdibudsjett som kan tjene deg bedre enn det regnskapet som kanskje framkom innledningsvis. Verdibudsjettering på denne måten kan innebære at du blir bedre kjent med og prioriterer grunnleggende positive verdier som du ønsker å ha mer med i hverdagen, mens andre verdier kanskje tas helt ut — inntil videre i alle fall.
En slik gjennomgang kan fortelle noe om hva vi egentlig gjør med livet, hva vi bruker viljen vår til.
Aktiva og Passiva
En annen måte å revidere et enkelt verdiregnskap på, er å sette «Aktiva» og «Passiva» som overskrifter over de to kolonnene i T-skjemaet.
Så fører du respektive verdier i de to kolonnene:
Under Aktiva føres alle verdier som er mer eller mindre aktive i ditt liv, uansett om de er bare positive eller ikke.
Under Passiva fører du de som du egentlig har, men som du ikke virkeliggjør. Vær ærlig også her, hva slags verdier er det egentlig som er mer eller mindre passive i ditt liv?
Så kan du forsøke med å legge aktive og passive verdier en etter en over i motsatt kolonne. Prøv å se for deg hva dette kan innebære og bety for deg på noen livsområder.
Hvis du f.eks. har en negativ verdi under Passiva som nå trekkes over i Aktiva, hva kan det innebære? Bruk litt tid på å reflektere over endringen. Og hvis du har en «kjempepositiv» verdi under Aktiva som du kan tillate deg å «teste» under Passiva, hva kunne det avstedkomme.
Kanskje får noe annet plass i stedet som også kan være givende eller spennende for deg?
Buddhas åttefoldige vei
En som brukte enorm vilje på å nå sitt livsmål, og som siden ble kjent for sin etikk, var Buddha. Hans egen åttefoldige vei til opplysning begynner med innsikt. Som ung voksen prins snek seg utenfor slottsmurene og fikk for første gang se fattigdom, sykdom, alderdom og død som hans far kongen hadde skånet ham for. De nye opplevelsene gjorde så avgjørende inntrykk på prinsen som snart etter forlot sin kone, barn og sitt privilegerte liv for godt. Gjennom mange års avkall og streng askese ble han Buddha, den Opplyste. Og innsikt ble Buddhas første grunnleggende verdi i en ”verdikjede” som han framsatte slik:
Innsikt – Besluttsomhet – Formålstjenlig atferd – Hensiktsmessig virksomhet – Målrettet øvelse – Gjennomføring – Meningsfull refleksjon – Oppfyllelse.
Samvittighet
En konsekvens av å bli mer oppmerksom er økt ansvar. Et valg gjør seg gjeldende mellom å svare an på den voksende innsikten og bevisstheten, eller la være. Et uttrykk for at nye verdier blir stadig mer aktuelle på denne måten er at samvittigheten øker og gir seg stadig oftere til kjenne. På eldre sanskrit betyr samvid eller samvit ”opplyst bevissthetskraft”:
Menneskesinnet har en rekke tendenser eller tilbøyeligheter. I alt har vi ca. 50 av dem hvorav de fleste er subsidiære. Mentale tendenser eller tilbøyeligheter som retter seg mot det verdslige regnes som subsidiære. De som derimot retter seg mot det Høyere Selv regnes som vesentlige. Disse vesentlige tendensene vekkes i mennesker når en høyere samvittighet vekkes under påvirkning av det Høyere Selv. Mange er under påvirkning av de subsidiære tilbøyelighetene, som f.eks. ære, berømmelse, prestisje osv. En vakker dag vil bevisstheten om den tilstand de befinner seg i demre for dem og de vil begynne å fortvile over hvor dårlig det står til. Dette kalles på sanskrit for samvit (vit betyr høyere viten og sam indikerer syntese). Vesentlige menneskelige tendenser vekkes av dette samvit og med det begynner mennesker å bevege seg mot det Høyeste.
– Fra Subhasita Samgraha 19, Shrii Shrii Anandamurti
Samvittighet, samvit på nynorsk (og på sanskrit), inngår i forbindelsen mellom våre grunnleggende menneskelige rettigheter og verdier på den ene side og våre tanker, ord og gjerninger på den andre. Samvittighet er et oppvåknende aspekt av viljen, og av det vi kan kalle for etisk vilje.
Samvittighet er bl.a. forbundet med skjelneevne, vår psykiske evne til å skille mellom handlinger som er riktige eller gale, gode eller dårlige, sunne eller usunne, kloke eller tåpelige osv. Skjelneevnen er vår opplyste, intuitive beslutningstaker som for eksempel forteller oss: ”Gjør sånn, ikke sånn,” ”Velg det, ikke dette,” osv. Samvittigheten derimot er varsleren som sier klart og tydelig i fra når vi er i ferd med å gjøre eller har gjort noe i uoverensstemmelse med våre grunnverdier. F.eks. om vi overveier eller skulle ha kommet til å lyve oss ut av en beklemt situasjon; hvis det å være sann samtidig er en grunnleggende verdi for oss vil samvittigheten da på en eller annen måte tre inn og gjøre det klart at her er det noe som ikke stemmer med våre grunnleggende verdier. Hvis den aktuelle grunnverdien er sterk, vil samvittigheten reagere tilsvarende sterkt.
Samvittighet er en psykisk funksjon og et element i vår etiske vilje. Den er en del av vår indre stemme som alltid snakker til oss – bare vi forstår å lytte, og som bidrar til å gjøre oss til etiske, moralske vesener; dvs. mennesker som handler ut fra sine grunnverdier.
Egils øvelse
Samvittigheten kan være et skjørt instrument — som et kompass som lett påvirkes av sterk magnetisme utenfra og dermed kan gi misvisning. Den kan også være mer eller mindre et fellesgods. Kjenner du deg «hjemme hos deg selv» når din samvittighet sier i fra? Eller er det «andres» stemmer som taler i din samvittighet; andres normer og verdier?
Forsøk å sette opp et lite regnskap også for dette: med dine helt egne verdier i den ene kolonnen, og de du kanskje har plukket opp eller som du operativt deler med noen i den andre kolonnen. Hvilken del av dette regnskapet veier tyngst i ditt liv – din del eller fellesgodsets?
I illustrasjonen over er ”livsnødvendigheter” tatt med (nederst) som en kilde til etisk vilje. I og med at oppfyllelse av livsnødvendigheter, eller grunnleggende menneskelige behov, er helt i samsvar med menneskelige grunnverdier er dette også et sentralt element i etisk vilje.
Hvis vi går i mot menneskelige grunnverdier, forringer vi vårt menneskeverd og dermed vår menneskelige kraft og vilje. Handlinger i overensstemmelse med menneskelige grunnverdier, derimot, styrker vår etiske vilje og alt den står for – moralsk mot, årvåkenhet osv. Slik er det fordi disse verdiene gjør oss sterke når vi handler til fordel for dem, og på den andre side ikke kan redde oss fra menneskelig forfall når vi sviker dem. Det betyr at en som handler i tråd med og styrker sin skjelneevne og samvittighet vil få en stadig rikere etisk vilje. Derimot vil et menneske som konsekvent handler i strid med sin menneskelige samvittighet og skjelneevne ikke bare svekke og til slutt mistet sin vilje men også miste retten til ethvert rimelig ståsted i verden, som er det grunnleggende menneskelige verdier egentlig gir.