Affirmasjoner

Affirmasjoner er mye brukt av idrettsutøvere, ledere og personer i en rekke andre sammenhenger der det å komme videre, gjennomføre og oppnå har avgjørende betydning. Affirmasjoner kan virke svært godt også når det gjelder utvikling av vilje generelt. I utviklingen av jeget og dets forhold til de psykologiske funksjonene, aspekter av viljen, stadier i viljeshandlinger og viljens kvaliteter kan affirmasjoner bane vei både for nødvendige energier og avdekke nye viktige arbeidsområder.

En god måte å arbeide med affirmasjoner på er å ikke ta dem for bokstavelig, men bruke dem som et hjelpemiddel i utvikling. Det viktigste er ikke affirmasjonen i seg selv, men resultatet av arbeidet med dem. Det blir litt som å arbeide i hagen; en bruker redskaper og jord, gjødsel og vann i arbeidet med å sette frø, luke, beskjære, pode, flytte vekster osv. for å få spesifikke resultater – som ofte blir ganske annerledes og enda skjønnere enn en hadde forestilt seg!

Forslag til teknikk med affirmasjoner

En kan si at bruken av affirmasjoner baserer seg på at det en trenger finnes i ens indre, og at en innser at det akkurat nå ikke er behov for å gå ut for å skaffe seg det på annen måte. En affirmasjon har gjerne et utgangspunkt, en tilstand eller situasjon som ikke er tilfredsstillende.

F.eks. hvis en kjenner seg litt tung til sinns og kanskje ganske mørk innvendig. Da kan en måte å etablere en affirmasjonsprosess på være å sette seg i ro med lukkede øyne for å la denne tilstanden eller opplevelsen få litt plass:

«Jeg kjenner at jeg har det sånn og sånn … i kroppen … følelsene … tankene …» Dette er første fase, å akseptere at tilstanden faktisk er som den er.

Neste fase blir å åpne seg for hva behovet da kan være: «Sånn har jeg det. Hva ville vært veldig bra for meg akkurat nå? Hvis jeg tillater meg å fantasere, slippe ønsker, behov, begjær og lengsler løs …»

Bruk noen øyeblikk på å la det få plass, og forsøk så å komme litt dypere i det:
«Hva er det egentlig disse fantasiene, ønskene, lengslene osv. dreier seg om, hva ønsker jeg meg egentlig, hva er det egentlig jeg lengter etter i dette. Og i hvilken form kan jeg forestille meg det her og nå?»

I denne siste undringen åpner du deg for at et bilde, et symbol, et ord eller et utsagn kan komme til deg, kan åpenbare seg for deg. Og det som kommer er gjerne overraskende og har rik mening, så det er bra om du ikke sensurerer, dømmer eller vurderer det. Bare ta i mot og la det åpenbare sin mening for deg slik at du fullt og helt kan la deg fylles av det. Dette som kommer blir deretter fokuset for din affirmasjon, f.eks. meningen og betydningen av av «Klar blå himmel» eller «Ild», et utsagn som «Lev i frihet!» eller «Gå videre!».

Igjen, hvis du kan la være å analysere og forstå deg på det som har vist seg i deg, men heller åpne deg for den dypere betydningen i det, så er det bra for rekkevidden og verdien av det videre affirmasjonsarbeidet ditt.

La bildet, symbolet, ordet osv. fylle deg. La det virke i deg og tilføre deg det du trenger akkurat nå. Ikke hold igjen eller analyser det i hjel, men i stedet la alle mulige refleksjoner, følelser og fornemmelser som dette fokuspunktet bringer med seg strømme gjennom deg. Kjenn på kraften i kjernen av det du affirmerer på og gå inn i den. La ditt affirmasjonsfokus fortelle deg om hvorfor akkurat det kom til deg nå.

Resultat

Følgende illustrasjon gir et bilde av hvordan en affirmasjonsprosess kan virke. Det er ikke selve fokuspunktet som blir realiteten, men virkningen av det:

Merk: Det er ikke den ytre formen av symbolet som er gjenstand for affirmasjon, men symbolets indre vesen, det symbolet uttrykker. Som f.eks. med roseøvelsen der det ikke er selve den fysiske blomsten, men det at den åpner seg og gradvis springer ut, som gir den gode virkningen, kontakt med ens egen kjerne.

Det er med andre ord ikke grunnlag for noen fetisjdyrking her!

Så lenge fokuset (bildet, symbolet, ordene) for din affirmasjon gir mening og utvikling kan du jo bruke det regelmessig så lenge du har behov for det. Etter en tid kan det bli naturlig å åpne seg for et nytt fokus i affirmasjonsarbeidet; nye tilstander kan behøve nytt fokus.

F.eks. kan utgangspunktet flyttes fra «tungt og mørkt» til «kunnskapløs og svak», til «utvikling», «kontakt» osv. Gjenta da prosessen forfra for å få nytt fokus for affirmasjon.

Du vil antakelig oppleve at det å affirmere regelmessig på denne måten i seg selv virker utviklende på viljekraft og selvbilde. Det ligger mye styrke, kontroll og mestring generelt i det å kunne arbeide med seg selv i sitt indre, og utover det spesifikke resultatet den enkelte øvelsen gir.

Del med andre...Email this to someoneShare on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn