Assagiolis ti psykologiske lover

Assagiolis ti psykologiske lover blir brukt særlig i forbindelse med utvikling av dyktig vilje. Disse lovene, som først ble presentert i boka The Act of Will, er en hjelp til å forstå behovet for og styrke psykologiske evner og ferdigheter.

De ulike psykologiske funksjonene kan trenge inn i og påvirke hverandre, men viljen kan styre denne inntrengningen og påvirkningen. Viljens sentrale stilling gjør at den kan virke som en høyere regulerende kraft, men denne kraften blir igjen styrt av de psykologiske lovene. Kunnskap om disse lovene gir mulighet til å bruke og bruke riktig den kraft viljen har i kraft av å stå nærmere jeget enn noen annen psykologisk funksjon.

1. lov – Forestillinger eller mentale bilder og tanker tenderer mot å frembringe tilsvarende fysiske tilstander og ytre handlinger. Mentale forestillinger eller bilder har en iboende drivkraft, et moment i seg, noe som kan bevege oss. Det vil si at enhver tanke eller idé ikke bare har et potensial, men er allerede en handling på et innledende stadium. den amerikanske tenkeren William James var en av de første som rettet oppmerksomheten mot ”idé-drivkraft”, at en idé utløser, trigger og gir liv til musklene i kroppen. Forsøk med hypnose og selvsuggesjon viser hvor grunnleggende denne loven er, utfordringen er å fatte at den virker i stor utstrekning i oss alle. Fordi et stort antall mentale bilder vanligvis fyller oss samtidig, eller følger etter hverandre superraskt, og er i konflikt eller hindrer hverandre, blir det gjerne til at en ofte ikke får registrert alle indre forestillinger og tanker som uopphørlig forvandles til enkle og mer komplekse handlinger. I stedet omtolker egoet gjerne disse prosessene til at det er det selv som står bak og ikke en mye mer omfattende indre virkelighet. Assagioli peker her bl.a. på psykosomatiske hendelsesforløp. Han nevner også smart effektiv massesuggesjon i form av reklame og politikk der det han kaller ”overtalere” bruker uutalte forestillinger i oss for å fremme sin sak. En aktiv holdning til denne loven tillater den sentralt plasserte viljen å mobilisere mentale energier mer formålsrettet. Dette er en strukturert videreføring av Freuds grunnleggende prinsipp om at det gjelder å gjøre det ubevisst bevisst. Viljen kan brukes hensiktsmessig og bevisst i valg, vekking og konsentrasjon på indre bilder og tanker som kan bidra til å skape ønskede handlinger. For eksempel vekker gjerne forestillinger eller ideer om vågemot og store oppgaver, hvis de brukes på en kyndig måte, faktisk vågemot og avstedkommer modige handlinger. Det følgende er et eksempel på bevisst og praktisk bruk av denne loven ved hjelp av affirmasjon.

Sitt i ro og vær i deg selv. Lukk gjerne øynene. Hvordan ser livet ditt egentlig ut akkurat nå?

Vær mer aksepterende enn dømmende; du trenger ikke forholde deg til alle årsaker og all mulig historikk denne gang; bare vit og kjenn at akkurat sånn er det nå, sånn har du det nå. Kjenn hva dette gjør med deg – og hva du kunne virkelig trenge i dette. Vær åpen og kjenn godt etter, kom i kontakt med det behovet du har akkurat nå. Deretter forsøker du å åpne deg for et bilde eller en forestilling om dette, en tydelig form eller et symbol for den ønskede handlingen, tilstanden eller hva det er du har behov for. La symbolet for dette framtre for deg og åpenbare sitt innhold for deg. La dette fylle deg med kraft og liv og la det virke i deg. Gjør dette en eller flere ganger og vær bevisst virkningen av det i deg.

2. lov – Holdninger, bevegelser og handlinger tenderer mot å vekke tilsvarende forestillinger og tanker; og disse igjen (i følge neste lov) vekker eller intensiverer tilsvarende emosjoner og følelser.
Ritualer og normer i dagliglivet har mye av denne loven i seg, som f.eks. et håndtrykk i innledningen på et møte. I andre kulturer enn vår har ikke håndtrykk den symbolverdi som andre tradisjonelle måter å hilse på har der, og derfor vil en god innledning på et møte der gjerne ha en annen innledning enn kun håndtrykk. Mennesker som reiser rundt i verden vil kunne oppleve store forskjeller i menneskelig kontakt ved å eksperimentere mellom å tviholde på sine opprinnelige konvensjoner og utforske lokale seder og skikker. Denne loven har stor gyldighet i dagliglivet. Det handler bl.a. om forutinntatthet og tendensen til at holdninger og verdier søker sin egen bekreftelse. Hvis vi lukker knytteneven på en følsom, hypnotisert person, nevner Assagioli, vil vedkommende gradvis lukke den andre neven, heve armen, knipe leppene sammen og rynke pannen til hele utseendet uttrykker et indre sterkt tiltagende raseri.

Vi vet at det å ”spille en rolle” i livet gjerne vekker tilsvarende tanker og følelser; det å snakke med grov stemme og oppføre seg som om man var sint vekker gjerne reelt sinne. Man ser dette ofte hos barn som begynner å lekeslåss og som etter hvert blir så oppslukt av dette at de ender med å slåss på ordentlig.

Teknikken med å opptre som om er et praktisk eksempel på hvordan bevisst bruk av kroppen kan styrke drivkraften (1. lov) i forestillinger og tanker. Utøvere av nevrolingvistisk programmering (NLP) vil antakelig også være blant dem som drar kjensel på denne loven, som handler mye om overføringsverdi.

1. Du opplever f.eks. at en særlig person får deg til å føle deg så rasende, mindreverdig eller annet uønsket at du blir handlingslammet hver gang du møter vedkommende, i den grad at du tar ut ditt raseri eller behov for å agere på andre. Dette ønsker du å endre. I følge denne loven kan du da forberede deg til neste møte med vedkommende ved å åpne deg for en mer ønskelig tilstand.

2. Kom ordentlig i kontakt med hva du i stedet kunne tenke deg skal skje. F.eks. «nærvær» i stedet for raseri og «meg selv» i stedet for mindreverdig i møte med vedkommende. La alt som disse alternativene representerer (kanskje også ellers i ditt liv) stå klart og tydelig for deg. La det fylle kropp, følelser og tanker. Fokuser deretter på dette i (neste) møte med vedkommende.

3. Velg et punkt i kroppen der du kan lagre en utløsningsmekanisme for dette alternativet, f.eks. ved å bøye stortærne ned. Bekreft denne utløsningsmekanismen for deg selv ved å gjøre det fysisk. Når du siden har behov for den ønskede følelsen og handlingsmønsteret bruker du denne utløsingsmekanismen.

3. lov – Tanker og forestillinger tenderer mot å vekke tilsvarende emosjoner og følelser.
Mens 1. lov handler om at tanker og indre bilder kan føre til all slags agering – mekaniske, instinktive, rasjonelle osv. handlinger – dreier det seg her om emosjoner. Å handle emosjonelt innebærer å være beveget av en eller flere følelser, mens en følelse i seg selv gjerne er en enkel subjektiv opplevelse av å være i berøring, f.eks. «mykt», «hardt», «stort», «lite», «nært, «fjernt», «kaldt», «varmt» osv. Om det er 1. eller 3. lov som trer i kraft avhenger av ideens eller forestillingens vesen, og av vedkommendes psykologiske type. Hvis en er er et stort følelsesmenneske vil den 3. loven være mer aktuell. Også her, med utviklet bruk av den 2. loven, kan den sentrale viljen mobilisere energien i emosjoner og følelser ved å anvende egnede ideer og forestillinger. Teknikken med vekkende ord bruker denne loven systematisk. Gode pedagoger og kommunikatører gjør det også.

4. lov – Emosjoner og inntrykk tenderer mot å vekke og intensivere tanker og forestillinger som svarer til eller er forbundet med dem.
Emosjonene som er vekket gjennom tanker og forestillinger (3. lov), kan i neste omgang vekke og intensivere beslektede tanker og ideer. Også her har en å gjøre med en feedbackprosess som kan fungere bra eller dårlig. Ofte virker den negativt; for eksempel kan angst i seg selv avføde angst for angsten, med gjerne et utall av vonde og hemmende mekanismer som går i gang, bl.a. psykosomatiske problemer (gjennom handlinger i følge 1. lov). Dette blir en ond sirkel, der en emosjon skaper en forestilling som igjen påvirker den fysiske tilstanden, som skaper ytterligere emosjoner. Vi kan bryte denne sirkelen på ett av flere steder i overensstemmelse med lovene vi ser på her. Hvis vi ønsker å begynne med å gripe fatt i følelsene, vil teknikken for selvidentifisering være nyttig.

5. lov – Behov, trang, drifter og begjær tenderer mot å vekke tilsvarende forestillinger, tanker og emosjoner.
Forestillinger og tanker forårsaker i sin tur (i følge 1. lov) tilsvarende handlinger. I tradisjonell psykologi kalles dette for rasjonalisering og skjer når vi ikke kaller en spade for en spade, men bruker intellektet for å omsette det som i realiteten er tilfelle i mer akseptable tilstander og handlinger, som i grader av virkelighetsflukt. Behov, sannheter, drifter osv. som er for vanskelige til at de kan godtas kan få en ny form på andre områder i oss, som igjen fører til visse handlinger, ligger til grunn for en type atferd osv.

Når vi først er klar over denne loven, kan vi vokte oss for de mentale og emosjonelle illusjonene som rasjonalisering kan føre til. Vi kan lære oss å bli mer klar over våre drifter, trang og begjær og hva de vil ha oss til å gjøre. I stedet for å la oss rive med av dem eller bli lurt til å tro at de kan forsvares med gode grunner, kan vi undersøke pseudoårsakene som vi har skapt og selv bestemme, fra det fordelaktige utsiktspunktet som vår sentrale vilje har, om vi vil følge dem eller ikke.

6. lov – Oppmerksomhet, interesse, bekreftelser og gjentakelser forsterker de tankene, forestillingene og psykiske strukturene som de fokuserer på.
Oppmerksomhet er et fokus som kan stilles inn, omtrent som linsen i et kamera. Indre bilder og tanker kan bli klarere og mer presise, noe som igjen kan føre til at andre elementer og detaljer oppdages. Bildet blir større, klarere og skarpere. Det som er i oppmerksomhetens fokus fremtrer klart og tydelig, mens det som er i utkanten forblir diffust. Med økt interesse øker også betydningen av tanker og forestillinger i det indre. Dette gjør at de tar mer rom i området for vår bevissthet og forblir der i et lengre tidsrom. Og det to, oppmerksomhet og interesse, har en forsterkende virkning på hverandre i kraft av feedback-prinsippet. Å bekrefte, bestyrke, forsikre eller affirmere forestillinger og ideer gjør dem kraftigere og mer effektive. Gjentakelse virker som hammerslag på en spiker og sørger for at en tanke eller forestilling trenger igjennom og fester seg, inntil den blir dominerende og til og med tvingende. Denne teknikken brukes mye av annonsører; de enorme beløpene de bruker, med god avkastning, på å annonsere det samme budskapet igjen og igjen er godt nok bevis på hvor effektivt det er å gjenta noe. Ovenstående lov kan også settes i verk med motsatt virkning, dvs. at en kan bevisst fjerne eller ta bort interesse og oppmerksomhet fra en uønsket forestilling, tanke eller psykisk struktur. På den måten kan en gradvis tømme denne for energi og redusere dens aktivitet. Den vil da opphøre med å være en forstyrrende faktor eller en skadelig påvirkning. En måte å gjøre dette på er med erstatningsteknikk.

Erstatningsteknikk
De fleste har opplevd en eller annen gang å bli besatt av en tanke, melodi, vers eller en setning i lengre tid, enkelte ganger i timevis, til tross for at vi har gjort vårt beste for å bli kvitt den. I ekstreme tilfeller kan denne tilstanden til og med bli sykelig. Og hvis, når vi forsøker å ikke tenke på noe som helst, vi konsentrerer oss fullt og helt om å ”ikke tenke på det”, blir det gjerne, forstokket nok, bare mer sentralt og levende i vår bevissthet. Men hvis vi velger noe annet å tenke på og retter vår oppmerksomhet mot det, finner vi at den uønskede tanken gradvis blir mer perifer og ubetydelig, og til slutt forsvinner helt.

Videreutvikling for mellommenneskelig forhold
Noen ganger låser det seg helt fordi følelsene eller stemningen mellom mennesker blir alt for vanskelig og vokser langt utover selve saksforholdet. Formålet med denne teknikken i problematiske relasjoner er ikke å fortrenge eller fornekte reelle menneskelige utfordringer, men å skape et pusterom for deg og de(n) andre som har kjørt dere fast og som kan gi bedre muligheter til å utforske det som ellers finnes mellom dere. Velg et mellommenneskelig forhold du gjerne skulle hatt annerledes. Hva er det problematiske ved dette forholdet? Hvis det melder seg flere «kandidater» til verste negative følelse eller opplevelse, velg en av dem. Du kan eventuelt arbeide med de øvrige senere. Uten å gå inn i det «vanlige sporet», som kanskje preges av skyld, anger, nag osv., forsøk i stedet å kjenne etter hvilken spesifikk positiv følelse eller tilstand du kunne tenke deg i stedet for den negative. I stedet for skyld kan du kanskje tenke deg å oppleve tilgivelse; i stedet for anger kan du kjenne aksept av at «gjort er gjort og spist er spist», i stedet for nag ønsker du kanskje å kjenne helbredelse, uavhengighet, frihet, glede, letthet osv. Merk at det ikke er kreves på nåværende tidspunkt at du skal kjenne det positive alternativet i forhold til den eller de det gjelder. Snarere tvert i mot kan du bare forsøke å kjenne hvordan det ville være å ganske enkelt erstatte den negative følelsen eller opplevelsen med det mer positive alternativet. Bruk litt tid hver dag på dette spesifikke fokuset, for siden å oppleve hvordan det slår ut med rette vedkommende.

7. lov – Gjentakelse av handlinger øker trangen til ytterligere forsterkning, og gjør utførelsen av dem lettere og bedre, inntil de kan utføres ubevisst.
Gjentatte handlinger danner vaner, og vaner blir til slutt natur; har en først tråkket opp en sti så er det mye enklere og mer bekvemt eller beleilig å fortsette å gå den enn å bane seg vei gjennom busker og kratt. Men slike rene bekvemmelighetsvaner har en tendens til å begrense oss; vi fornyer oss ikke, slutter å være kreative, lever ikke lenger for den vi virkelig kunne ha vært.

Men det må ikke være sånn. ”Vi er ansvarlige for å danne våre vaner, og selv når vi handler i overensstemmelse med våre vaner handler vi fritt.” – William James

8. lov – Alle de ulike funksjonene, og deres tallrike kombinasjoner i komplekser og delpersonligheter, finner måter å oppnå sine mål på uten at vi er oppmerksomme på det, og uavhengig av, og til og med mot, vår bevisste vilje.
I psykologi finnes det en rekke forklaringer og begreper om forholdene som ligger til grunn for at dette kan skje. Psykoanalysen opererer med forbevissthet og underbevissthet; psykosyntesen med mellombevissthet, underbevissthet og overbevissthet. Generelt råder det enighet om at mennesker sjelden er bevisst de psykologiske og psykofysiologiske mekanismene som gir fysiske forandringer og ytre handlinger.

Det enkleste og klareste beviset er en hvilken som helst muskelbevegelse. En mann kan for eksempel bevege, eller tenke på å bevege, en arm. Han gjør det lett, selv om han kan være fullstendig uvitende om den komplekse og imponerende koordinerte mekanismen som omdanner tanken til handling. Tanken, den mentale forestillingen, om armbevegelsen gir en stimulering av de motoriske cellene i hjernebarken i den motsatte hjernehalvdelen. Fra disse motoriske cellene igangsettes det en impuls, som synes å være elektrisk, og som strømmer gjennom nervefibrene til den endelig når musklene som er involvert i bevegelsen. Denne stimuleringen skaper sammentrekningen i muskelfibrene som aktiverer bevegelsen. En mann med sterke muskler kan utføre bevegelsen like lett som, og mer effektivt enn, en lærd spesialist i anatomi eller fysiologi med en svak kropp.

Dette er sant ikke bare for alle psykofysiske reaksjoner, men også for alle aktiviteter som foregår i selve psyken. Sammensatte og mer omfattende prosesser følger også dette mønsteret; det mentale bildet av målet som skal oppnås setter i gang en aktivitet i det ubevisste rettet mot oppnåelsen av målet. Men vi forblir uvitende om denne virksomheten. Kreativitet, enten kunstnerisk, vitenskapelig eller teknisk, er et typisk eksempel på dette. Det kreves ofte en periode med fordypelse, en ”rugetid”, da det er tilrådelig å la det ubevisste arbeide uten videre innblanding av den bevisste viljen. Paradoksalt nok vil det å legge bevisst merke til eller være emosjonelt opptatt av kreative prosesser bare forstyrre dem. Det som skjer kan sammenliknes med at en overordnet gir en medarbeider en særlig oppgave som skal utføres. Når medarbeideren først har forstått hva som skal gjøres, bør vedkommende få anledning til å gjøre det, uten videre innblanding eller pirk.

9. lov – Trang, drifter, begjær og emosjoner vil, og tenderer mot å kreve å komme til uttrykk.
Vårt psykologiske liv drives av kraftmomenter – drifter og ulike former for trang – som er motoren i enhver handling. Men vi forholder bare sjelden objektivt til dem. I stedet for å undersøke deres opphav, vesen, verdi og virkning – som alle gjerne er svært ulike fra den ene handling og tilstand til den andre – velger vi heller passivt å leve med dem i ubevissthet. Psykosyntese fremhever disidentifikasjon som en effektiv måte å bli bedre kjent med disse aktive, dynamiske aspektene i livet på. Med dette enkle verktøyet kan vi bli mer oppmerksom på oss selv, og være i vårt bevisste jeg, som er distinkt, men ikke atskilt, fra psykologiske elementer og drivkrefter. Fra dette kjernepunktet i oss selv kan vi observere deres spill og være mer tilstede i vårt liv. En bevisst tilstedeværelse i oss selv som dette fordrer en viljeshandling, og viljen er, i psykosyntesen, jegets mest umiddelbare og direkte funksjon.

Observasjon må etterfølges av vurdering av verdi. Vitenskap, særlig psykologisk vitenskap, kan ikke unngå verdisetting. A.H. Maslow har fremlagt årsakene til dette på en dyktig og overbevisende måte i sine bøker The Psychology of Science og Motivation and Psychology.

Det praktiske problemet som vi hele tiden møter, er dette: hvordan la denne trangen eller hver og en av disse, driftene, emosjonene osv. få komme adekvat og konstruktivt, eller i det minste harmløst til uttrykk. Det er nødvendig å gi uttrykk for dem i noen grad. Hvis ikke – hvis angst, fordømmelse eller andre motiver får oss til å fornekte eller fortrenge dem – vil de generere psykisk og nervøst stress, som lett gir psykosomatiske sykdommer når dette går i kroppen. Dette faktum er blitt sterkt fremhevet av psykoanalysen, og er grunnlaget for den utbredte påstanden i dag om at man skal fjerne alle hemninger og bånd som hindrer fri flyt av de energiene som er slått sammen i det generelle begrepet libido.

Men et slikt ukontrollert uttrykk er ofte ikke ønskelig, tatt i betraktning de skadelige følgene dette kan ha for en selv og andre, og i mange tilfeller er det ikke en gang mulig. Men det finnes en rekke andre metoder som kan brukes for å gi de tvingende driftene harmløse eller konstruktive uttrykk. Deres verdi, mangeartethet og mangfold krever at de blir grundig forstått, omhyggelig utvalgt og brukt med skjønn, i overensstemmelse med de forskjellige eksistensielle situasjonene som vi hele tiden møter i livet. Den følgende loven har med disse metodene å gjøre.

10. lov – De psykiske energiene kan komme til uttrykk:
1. direkte (utladning-katarsis);
2. indirekte, gjennom symbolsk handling;
3. gjennom en endringsprosess.

1. Ved første blikk synes det som om de direkte formene for uttrykk er selvsagte. Det er ganske enkelt slik man oppnår den naturlige og sunne tilfredsstillelsen av grunnleggende behov og tendenser. Men i virkeligheten er det ikke så enkelt. Det vokser ofte frem konflikter mellom disse behovene og tendensene, konflikter som fremtvinger prioriteringer og begrenser tilfredsstillelsen, eller som til og med utelukker muligheten for tilfredsstillelse av behovene. Dessuten kan man ikke hengi seg til alle disse tendensene samtidig; uttrykkene for dem må reguleres med utgangspunkt i kriterier for mulighet og hensiktsmessighet. Og dette nødvendiggjør i sin tur overveielse, valg og beslutninger, det vil si viljeshandlinger.

Visse begrensninger [av den direkte utladningen] er uunngåelig, som en følge av individuelle fysiske og psykiske omstendigheter, hindringerbasert på grunn av våre forhold til andre mennesker, og de sosiale og omliggende forhold generelt. Men disse problemene knyttet til styring og regulering er ikke uløselige. Når, og i den grad, direkte uttrykk må utsettes, eller til og med helt forkastes, finnes det muligheter og måter for indirekte uttrykk som kan gi fullgod tilfredsstillelse og som ofte kan være å foretrekke.

2. En symbolsk utagering er ofte like tilfredsstillende og frigjørende som direkte uttrykk. Hvis for eksempel sinne får oss til å ville angripe noen som vi mener har behandlet oss ille, vil det direkte uttrykket for dette innebære et fysisk eller verbalt angrep. Men den samme fiendtligheten kan utlades ved å banke løs på en eller annen ting som symboliserer vår motstander.

En annen måte å lade ut fiendtlighet på, er å skrive et anklagende brev som gir fullt utløp for all ens bitterhet og harme, nag osv. – og så la være å sende det! Bare det å uttrykke sitt sinne og sin indignasjon på papir er ofte nok til å utlade den energien, eller den psykiske spenningen, som den rommer.

3. Forvandling (transformering) og foredling (sublimering). Disse prosessene er av særlig betydning ettersom erkjennelsen og bruken av dem gir den beste og mest varige løsningen på mange grunnleggende menneskelige problemer. Dette berettiger en grundig undersøkelse og utstrakt bruk av dem. Dette emnets omfang gjør at det ikke er mulig å drøfte dette uttømmende her, men noen av de viktigste punktene presenteres i det følgende.

Forvandlingen av energier er en naturlig prosess som skjer uavlatelig, både ”horisontalt”, på hvert plan – fysisk, biologisk og psykisk – og ”vertikalt”, mellom de ulike plan, der dette kan sees som foredling eller forfall (degenerering), avhengig av om energien bærer mot et høyere eller lavere plan. Disse forvandlingene skjer ofte spontant, men de kan igangsettes gjennom overlagte viljeshandlinger. På det fysiske plan kan varme omdannes til bevegelse (dampmotoren) eller elektrisitet (den termoelektriske generatoren). Elektrisitet kan i sin tur omdannes til varme (den elektriske ovnen) og bevegelse (motor). Kunnskapen og bruken av disse og mange andre forvandlinger ligger til grunn for teknologi.

Kjemiske kombinasjoner av stoffer skaper andre stoffer med andre egenskaper enn sine komponenter, og gir i noen tilfeller samtidig utlading av varme og energi. Innen naturvitenskapen er det en prosess, kalt sublimasjon, der et kjemisk stoff går fra fast tilstand direkte til gassform, og etter nedkjøling til en endelig krystallisering. Det er interessant å notere seg at sublimasjon av kjemiske elementer er særlig verdifull som rensemetode.

På det biologiske plan skjer det, eller kan det igangsettes, utallige forvandlinger kontinuerlig, alle styrt på vidunderlige måter for å muliggjøre liv. Også på det psykiske plan skjer det uavlatelig forvandlinger. Mange av fenomenene som styres av forannevnte lover er et resultat av vekselvirkningen mellom og forvandlingen av psykiske energier.

Aller viktigst – selv om mekanismen deres fremdeles er et mysterium for oss – er forvandlingen og vekselvirkningen som skjer vertikalt, det vil si mellom energiene på de forskjellige plan. Av umiddelbar interesse er de biologiske og fysiske forandringene forårsaket av virkningen av mentale og psykiske energier. Studiet og bruken av disse utgjør det store feltet for psykosomatisk medisin.

Så har vi alle de ytre handlingene styrt av psykologiske faktorer. En idé kombinert med et ønske eller en følelse, vekker en impuls til å sette de tilsvarende fysiske aktivitetene i bevegelse. For eksempel kan ønsket om rikdom, i kombinasjon med en plan for å skaffe seg den, få en til å foreta en reise, gå i gang med en virksomhet eller oppføre en bygning. Kjærlighet til et menneske, i kombinasjon med en vurdering av mulighetene for å gifte seg med vedkommende, har ofte forvandlet seg til motivasjon til å gjennomføre en viss utdannelse eller til besluttsomhet om å skaffe seg en eller annen jobb.

Alle de grunnleggende instinktene og driftene gjennomgår slike forvandlinger, noe som er særlig fremtredende i tilfeller av:

– Selvhevdelse og aggressivitet – Seksualitet og kjærlighet

Forvandlingen av stridige og aggressive drifter er av sentral betydning, fordi det utgjør en av de mest effektive, kanskje den mest virkningsfulle, måten å eliminere mellommenneskelige konflikter og forebygge krig på. Når det gjelder seksualitet og kjærlighet, er det helt opplagt unødvendig å fremheve det faktum at måtene å håndtere disse to mektige driftene på er et eksistensielt problem som ethvert menneske møter. Dette emnet er drøftet i Psychosynthesis (8. kapittel).

Måtene og midlene for psykisk forvandling og foredling kan summeres slik:

A. Elevering; B. Rensing; C. Innadretting; D. Utvidelse; E. Ytre uttrykk.

A. Gjennom elevering kan den rent fysiske seksualdriften forvandles til emosjonell kjærlighet; eierglad eller herskerlysten kjærlighet til forpliktende kjærlighet; sug etter sensuell nytelse til higen etter å oppleve estetiske, intellektuelle og åndelige gleder.

B. Rensing har først og fremst å gjøre med motiver og intensjoners natur.

C. Innadretting kan omdanne forfengelighet og stolthet til en følelse av indre verd; personlig selvhevdelse til åndelig bekreftelse; aggressive drifter til et redskap for å håndtere indre ”fiender”. Slik bruk er blitt treffende formulert av Frances Wickes: «En av våre store oppgaver i dag er å rette krigen innover.”

D. Utvidelse forvandler egoistisk kjærlighet til stadig større sirkler av kjærlighet til familie, kolleger, til ens land og til menneskeheten. Fars- og morskjærlighet som kan ha vært undertrykt fordi man ikke har hatt egne barn, kan gis andres barn, eller til enhver som kan ha behov for kjærlighet og støtte.

E. Ytre uttrykk svarer til ”krystalliseringen” av sublimerte kjemiske stoffer. Slik kommer barmhjertighet til uttrykk i humanitære handlinger; aggressive tendenser kan brukes i kampen mot sosiale onder. Her er det av betydning å innse at det finnes pseudoforedlinger, som man bør gjenkjenne og passe seg for. De er en erstatning, en forfalskning av det som er ekte; de kan være en forkledning som skjuler impulser og aktiviteter som egentlig ikke er foredlet. I foredling, eller sublimering, er det oppriktig intensjon som teller. Pseudoforedling oppstår der det finnes hykleri, uansett om det er åpenbart eller ikke.

Den kunstneriske kreative prosessen fortjener særlig omtale. Den blir sett på som en form for foredling; og ofte er den det, men ikke alltid. I sin skapende aktivitet gir forfatteren, maleren eller komponisten ofte uttrykk for en trang, sine drifter og begjær, så vel som for sin higen. For kunstneren er dette en måte å rense seg på. Kvaliteten på forvandlingen av de aktuelle energiene er avhengig av på hvilken måte og hvilket plan dette uttrykket finner sted på.

Disse psykologiske lovene ble formulert av Assagioli i boka The Act of Will. De innrykkede avsnittene på denne siden er hentet fra den boken.
Del med andre...Email this to someoneShare on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn