Bevissthetsutvidelse: Innta og utforske de indre verdener

Av Roberto Assagioli

Mennesker i dag befinner seg i en tilstand av alvorlig felles og individuell krise. Det hersker en generell følelse av utilfredshet, en misnøye med dagliglivet. Folk søker noe annet, noe ”utenom det vanlige”. Det er ingen grunn til å utbrodere dette, for det er et alminnelig akseptert faktum som hele tiden utspiller seg for oss. Denne letingen etter noe annet og misnøyen med det ordinære dagliglivet kommer til uttrykk på to måter, som begge leder til bevissthetsutvidelse.

For det første øker kunnskapen vi har om den ytre verden. Det er fokus på utforsking, erobring og herredømme over for eksempel verdensrommet i form av flytrafikk og aktiviteter i rommet. Så har vi alle slags virksomheter som nyttegjør seg av naturen, inkludert kjernekraft.

For det andre utvider vi vår bevissthet i form av økt kunnskap om den indre verden, eller de indre verdener. Her ser vi en voksende interesse for psykologi (særlig utforskingen av det ubevisste), og forskning på hva psykologiske krefter egentlig er og lovene som styrer bruken av dem – og, alt for ofte, misbruket!

Jeg synes derfor det passer å klarlegge noen viktige områder, og oppsummere den nåværende situasjonen, og peke på de retningene forskningen går i, de seneste nyvinningene, og antyde måter som kan følges og teknikker som kan brukes. Jeg vil her gi en oversikt og skissere en form for dette.

Bevissthetsutvidelse kan foregå i tre retninger:

  1. Nedover
  2. Horisontalt
  3. Oppover

1. Når det gjelder den nedadgående retningen, har vi dem som utforsker det lavere ubevisste eller lar stoff derfra velle opp i det bevisste sinnet. Dette området omfatter dybdepsykologi og ikke minst psykoanalyse. Slik boring i dybden gjøres av praktiske, terapeutiske eller pedagogiske årsaker, og kan være nyttig. Men de lavere regionene har også en usunn tiltrekningskraft. Skrekk fascinerer, en fascinasjon som er forbundet med menneskenaturens primitive, instinktive aspekter, noe som blir tydelig i og med den store utbredelsen av voldsspekkete bøker, filmer og shows, som kretser om sinnets mørkere sider. Her har vi dessverre å gjøre med en ond sirkel: interessen for menneskenaturens lavere aspekter næres, og intensiveres på alle måter, av de som, av økonomiske profitthensyn, fremdyrker disse interessene og tilbyr folk stadig mer grusomme bøker og filmer. Fremstilling av skrekk sees også i mange moderne kunstneres verker. Denne dragningen mot ondskap er beskrevet med betydelig følsomhet av Erich Fromm i hans bok The Heart of Man. Rollo May snakker også om sin fascinasjon for det ”demoniske” i sin Kjærlighet og vilje, uten å skille klart mellom ulike bevissthetsplan.

2. Den andre retningen som bevisstheten kan utvide seg i, det vi kan kalle den horisontale retningen, er dens deltakelse og identifikasjon med andre levende vesener, med naturen og med ting. Dette gir en impuls til å flykte fra bevissthet om seg selv og gli inn i en fellesbevissthet. Vi bør huske at fellesbevisstheten, eller den kollektive bevisstheten, kom før individuell selvbevissthet. Vi ser dette hos primitive folkeslag, i barn og, i noen grad i ulike sosiale grupperinger, i militæret og andre profesjonelle yrkesgrupper som et enkeltmenneske kan identifisere seg med.

De ypperste aspektene av slik horisontal bevissthetsutvidelse er en følelse av identifikasjon med naturen i alle dens mangfoldige aspekter, samt en følelse av identifikasjon med alt liv generelt. Dette er følelsen av å delta i livet, av å være ett med universet.

3. Den tredje retningen er den oppadstigende retningen, mot de overbevisste planene, dvs. de spirituelle, transpersonlige planene. Slik bevissthetsutvidelse kan skje på to forskjellige måter. Den første består i å heve bevissthetens sentrum, ”jeg”, til disse planene. Den andre går ut på å åpne seg for innflytelsen av energier som strømmer ned fra de høyere planene.

Slike nedadstigende og oppadstigende bevissthetsstrømmer gir økt utveksling mellom det bevisste jeg’et og overbevisste plan. I sin høyeste form skjer dette i kontakt med spirituelt, transpersonlig Selv. Vi skal huske at det bevisste jeg’et er en ”refleksjon” av dette Selvet. Vårt personlige selv er dermed i bunn og grunn av samme natur som Spirituelt Selv, uansett hvor mye førstnevnte er svekket og ”farget” av innholdet i personlighetens midtre bevissthetsområde. Når en gjør bruk av visse øvelser (særlig desidentifikasjon) blir det mulig å oppheve det midtre innholdet; det bevisste jeg’et vender da i regelen oppover til sitt opphav.

De forskjellige metodene og virkningene av den slags transcendens, spesielt den oppadstigende, er inngående behandlet av Maslow. I artikkelen ”Various Meanings of Transcendence”, publisert i Journal of Transpersonal Psychology våren 1969,1 drøfter han dens diverse former og aspekter.

Forskjellene mellom disse tre retningene av bevissthetsutvidelse blir ofte oversett, og det hersker ennå forvirring om dette emnet. Det er derfor viktig å påpeke dem. Men i det videre vil jeg fokusere på den oppadstigende retningen, om forholdet mellom de transpersonlige planene og det overbevisste, og fremfor alt måtene man kan motta slike påvirkninger ovenfra på, det vil si nedstigningen av overbevisst innhold, som av og til trenger inn i det ordinære, dagligdagse jeg’ets bevissthetsplan.2

Denne nedstigningen kan skje på to måter: spontant eller som følge av tilsiktet handling. Den mest kjente typen spontan nedstigningen er inspirasjon. Innholdet fra det overbevisste kan komme inn i det bevisste sinnet med ulike grader av intensitet: De kan være nesten formløse, i en rå tilstand, eller de kan være ”halvfabrikata”, delvis formet, eller de kan være velstrukturerte, i sin mer eller mindre endelige form. Dette skjer ofte i musikalsk inspirasjon. Et typisk eksempel er Mozart, hvis komposisjoner kom til ham fiks ferdige, uten at det var behov for ytterligere bearbeidelse. Når stoffet derimot fremtrer i rå tilstand, kommer det gjerne til uttrykk på en underlig måte, uten hensyn til regler for ordstilling eller grammatikk. Et typisk eksempel på dette er surrealistisk litteratur. Men denne litteraturen skriver seg fra de forskjellige ubevisste planene, inkludert det lavere planet.

Den enkleste måten innhold fra det overbevisste kan komme ned til oss på er gjennom intuisjon. Dette kan sammenliknes med et lynglimt som gir lys, enten i et øyeblikk eller i et lenger tidsrom, til det bevisste sinnet i dets våkne tilstand. Intuisjon kan komme på alle områder der folk er aktive, inkludert filosofi og forskning. Jeg vil sitere et storslagent utsagn av Einstein om intuisjon. Han sa: ”Induktiv fysikk stiller spørsmål som deduktiv fysikk ikke kan svare på. Bare intuisjon, på samme måte som forholdet mellom mennesker som er glad i hverandre, er i stand til å bringe kunnskapen vår utover den logiske tankens grenser.”

Det vanligste er imidlertid at store kunstnere, forfattere og diktere har måttet gå hardt inn for å bearbeide stoffet som har fremtrådt for dem eller kommet ned i det bevisste sinnet deres, og bevisst utviklet dette stoffet. Et typisk eksempel er Dante. Når hans svarer Bonagiunta i Den guddommelige komedie, slår han fast at han var blitt inspirert:

”Jeg er en som, når kjærligheten Puster på meg, oppfatter, og ved at han dikterer innenfra, fremsier jeg ord.”

Hans anmodning til musene i Den guddommelige komedie er faktisk symbolske anmodninger til det overbevisste og til det Spirituelle Selvet. Siden formet han derimot bevisst dette inspirerte stoffet til den rigide terza rima-formen som Den Guddommelige komedie er holdt i, og det eksakte antallet sanger i hver av de tre bøkene. Han gjør dette tindrende klart mot slutten av ”Skjærsilden”:

”Hvis, leser, jeg ikke hadde mer plass å skrive på, kunne mitt dikt fremdeles ikke fortelle deg alt om den søte drikk som jeg aldri kunne få nok av. Men ettersom alle sidene som er avsatt for denne andre delen av diktet nå er fullskrevne stanser kunstens regler meg her.”

Det er mange måter man aktivt kan oppmuntre nedstigning av spirituelle innflytelser inn i den våkne bevisstheten på. En av de enkleste og mest effektive måtene er fri tegning. Det ubevisste uttrykker seg først og fremst i symboler, og tegning er en direkte metode for å fremstille disse symbolene. Vi skal huske at den første skriften var ideografisk, den brukte konkrete bilder. (Dette ser vi i dag i ideogrammene i det kinesiske skriftsystemet.) Alfabetet kan ansees for å være en slags stenografi eller en forenkling av ideogrammer som bokstaver.

Fri tegning gir ofte overraskende resultater i form av reelle budskap fra det overbevisste. Et bevis på deres herkomst er det faktum at det bevisste sinnet til den som tegner ofte ikke er i stand til å forstå dem av seg selv. Det kreves en ekspert på slike mentale prosesser for å tolke dem og avdekke den betydning de har for vedkommende. Sistnevnte erkjenner vanligvis tolkningen som riktig og aksepterer den, men ville ikke ha kunnet tilegne seg denne forståelsen på egen hånd.

En annen metode er skriving, som kan synes å være en enkel, innlysende prosess uten særlige problemer. I virkeligheten er skriving en kompleks og variert psykologisk prosess. Vi oppdager mer enn ofte at hvis vi begynner å skrive på noe som vi har tenkt på, begynner nye tanker å strømme i sinnet vårt. Denne tråden, eller strømmen, av tanker tar uventede retninger og det som til slutt blir utfallet kan overraske selv den som skriver. Vi kan si at det ubevisste ”tar over” i disse tilfellene og begynner å skrive selv. En meget oppmerksom forfatter med betydelig interesse for psykologi, Hermann Keyserling, beskriver dette fenomenet med følgende ord: ”Jeg skriver vanligvis ikke fordi jeg vet, men for å vite, gjennom å heve det underbevisste til det bevisste sinnets plan.”

Det er imidlertid på sin plass med en klargjøring og, helt klart, en advarsel her. Det er mulig å bevege seg bort fra dette på sett og vis partnerskapet mellom det bevisste sinnet og det ubevisste, og gå inn i en tilstand av ”automatisk” skriving der det bevisste jeget spiller liten eller ingen rolle. Vedkommende befinner seg da i en transeliknende tilstand, som likner på hypnose, mens hånden er travelt opptatt med å skrive. Dette skaper problemer og kan til og med være farlig. Det er som å åpne en dør uten å vite hva det er som stiger på. Gjennom automatisk skriving er det framkommet en hel del stoff og verdien av det varierer en hel del. En del av dette skrevne materialet er av litterær verdi og fremstår som lange romaner. Noe av det inneholder høytravende instruksjoner av åndelig karakter eller byr på nyttige råd. Men stort sett byr tilfeller av automatisk skriving på lav kvalitet og er tydeligvis tilfeller der det lavere ubevisste har tatt over.

Her står vi overfor et problem: Er det mulig at slike uttrykk har sitt utspring utenfor vedkommende, det vil si at de kommer fra andre kilder eller sentra enn forfatterens personlighet? Dette er et temmelig uoversiktelig og komplekst felt. Jeg vil bare si at vi kan ikke utelukke at det finnes kilder utenfor det personlige ubevisste, om ikke annet fordi det ubevisste er i en tilstand av uavbrutt vekselvirkning eller interaksjon (det jeg ville kalle psyko-osmose) med samtlige plan av det felles (kollektive) ubevisste. Av den grunn er det vanskelig å si om en har å gjøre med noe utelukkende individuelt, eller om visse innflytelser faktisk kommer fra det kollektive ubevisste. Jeg vil igjen si at dette skjer på samtlige plan, fra det laveste til det høyeste. Vi må derfor gå svært forsiktig frem. Uansett så har budskapenes opphav ingenting å si for deres reelle verdi.

Den andre typen høyere transcendens er aktiv utforsking av det overbevisste området. Det vil si tilsiktet heving av det bevisste jeg’et til stadig høyere plan. Det finnes forskjellige metoder for å oppmuntre eller frembringe slik heving av bevisstheten: bønn, meditasjon og en rekke særskilte øvelser. Her og nå vil jeg begrense meg til én observasjon fordi jeg senere vil snakke om andre veier til overbevisstheten og Spirituelt Selv. Jeg vil kun si at på samtlige veier og stadier av bevissthetsheving er det nødvendig å ta i bruk vilje. Vilje behøves for å overvinne hindringer og opprettholde den mottakende tilstanden. Den trengs som en drivkraft eller propell for å nå stadig større høyder og for å stabilisere bevisstheten på disse høyere planene, og endelig er den nødvendig for å styre og bruke de forløste energiene.

Av særskilte øvelser kan nevnes de som finnes i Rajayoga, der oppstigning oppmuntres gjennom bruk av allegoriske symboler, for eksempel symbolbruken i indre fjellklatring som vi alt har vært inne på. En enkel og fruktbar metode er veiledet (guidet) meditasjon. Denne gir ofte en vedvarende strøm av rikt symbolsk stoff som kan føre til betydelig bevissthetsutvidelse.

La oss gå videre til eliminering av hindringer. Disse kan sammenliknes med sandsekkene på en luftballong, ballast som hindrer at bevisstheten stiger opp, eller de kan liknes med rep som symboliserer vår tilknytning til det ordinære innholdet i personlighetene våre – de kan også forhindre utvikling oppover. Slike hindringer kan ha med kroppen å gjøre, emosjoner, forestillingsevnen, sinnet, viljen eller omgivelsene.

Av spesiell betydning er hindringer som har med viljen å gjøre. Det er ofte slik at det bevisste jeg’et ikke ønsker å foreta oppstigningen – det byr på motstand fordi det frykter det ukjente, høydene som det ennå ikke har skuet. Denne motstanden er treffende blitt kalt ”fortrengning av det sublime” av dr. Frank Haronian, som beskriver dette i en artikkel med de ordene som overskrift [på norsk: www.muligheten.no/PDF/fortngnsblm.pdf]. Ganske ofte er motstanden forbundet med en forutanelse om at visse typer spirituell vekst er krevende og pålegger en ansvar som det selviske, selvsentrerte jeg’et vil holde på avstand. Da oppstår det en intens kamp mellom det personlige jeg’et og det Spirituelle Selvet. Flere mystikere har beskrevet denne opplevelsen krystallklart, og den er fremstilt på en særlig dramatisk måte både av Paulus og Augustin.

Svært ofte byr omgivelsene på betydelige hindringer, både fra de umiddelbare omgivelsene i familien og det videre sosiale miljøet. Vi er omgitt av en trykkende, vanskelig, tykk, tung mental atmosfære som en godt kan kalle for psykologisk forurensning. Men dette bør vi ikke bruke som en unnskyldning. Mange mennesker har en tendens til å skylde på sosiale strukturer og den moderne materialistiske livsstilen og hevder at disse umuliggjør spirituell selvrealisering. Men dette er ikke sant. Det er fullt mulig å overvinne slike hindringer. Det er her at viljens uunnværlighet blir tydelig for oss. I stedet for å klandre ytre påvirkninger må vi motstå dem; ikke så mye ved å kaste oss i strupen på dem, men heller beskytte oss mot dem og gå videre i oppstigningen vår.

Det er mange forskjellige måter å utvide bevisstheten sin på mens en beveger seg oppover, avhengig av ens psykologiske type og egen legning. Vi kan identifisere syv hovedveier. Jeg vil med en gang påpeke at de ikke er atskilte og at de i praksis kan gå inn i eller overlappe hverandre, slik at det er mulig for en person å utvikle seg på mer enn en av dem samtidig. Likevel er det sant at de er ulike og vi har behov for, i hvert fall innledningsvis – for klarhetens skyld – å beskrive dem og bli kjent med dem hver for seg. Deretter kan vi gå videre med ulike måter å kombinere dem på. De er:

  1. Vitenskapens vei
  2. Opplysningens vei
  3. Den gjenskapende etikkens vei
  4. Estetikkens vei
  5. Mystikkens vei
  6. Heltemotets vei
  7. Ritualets vei

La oss nå se hvordan bevissthetsutvidelse virker inn på personligheten. Det er bra om vi husker at disse virkningene kan være skadelige, og at dette kan være tilfelle også i oppadrettet utvidelse. Ja for all del, når innholdet av det ubevisste uventet trenger inn i bevisstheten til en dårlig forberedt og ustabil person, bringer dette gjerne vedkommende ut av fatning; hendelsen har en destabiliserende virkning. For det første kan det føre til selvopphøyelse: Personligheten føler seg full av nye krefter når den blir klar over det høyere potensialet som finnes i det overbevisste og i Selvet. Det å oppleve et Selv som i alt vesentlig er av samme natur som den Høyeste Virkelighet, noe som er guddommelig, kan gi personligheten en oppblåst oppfatning av seg selv, slik at den får seg til å tro at den allerede befinner seg på dette høyere planet og at den uten å måtte gjennomgå den lange forvandlings- og gjenskapningsprosessen allerede er det den oppfattet eller ble klar over i det øyeblikket den ble opplyst. Et ekstremt uttrykk for slikt selvbedrag er utsagnet ”Jeg er Gud”. Denne illusjonen, den grunnleggende feilslutningen kan anses som en forvirring mellom det en person kan bli og det vedkommende faktisk er. Det er som om en eikenøtt, som er blitt vist hva den en dag kan bli, det vil si en stor eik, sa: ”Jeg er et eiketre.” Potensielt har den alt som skal til for å bli en eik, men den er ikke det ennå, og den vil måtte gjennomgå en lang prosess der den skal spire og utvikle seg, i tillegg til å ta opp i seg alt det gode som tilflyter den fra jord, vann, luft og solskinn. Det samme er tilfelle for et menneske som, etter å ha opplevd en levende innsikt av hva det kan bli og har fått et glimt av hva det bærer i seg, deretter må – når vedkommende uunngåelig vender tilbake til det hverdagslige bevissthetsnivået – begynne å gå i gang med den langvarige oppgaven som venter: Den komplekse og krevende oppgaven det er å bevege seg fra det nåværende potensialet på en måte slik at det blir forvandlet til virkelighet.

Andre virkninger kan være en overdreven nervøsitet eller mental spenning frembrakt av energiene som har trengt inn og av konflikter som oppstår mellom det bevisste og det ubevisste, mellom middelmådig eller laverestående innhold i sinnet og de nye energiene.

Men av enda større betydning er de positive virkningene som en oppadrettet bevissthetsutvidelse kan ha. Disse kan deles inn i midlertidig virkninger og mer varige virkninger. Den første av disse er de såkalte ”ekstatiske tilstandene” – livaktige opplevelser av opplysning, samvær med den større Virkeligheten, kontemplasjon av ting som finnes i høyere verdener, og horisontal utvidelse i kosmisk forstand. Disse ledsages av lykke, av en følelse av å bli mektig, av kjærlighet, inkludering og økt forståelse. De setter i gang en flodbølge av hengivelse og av at vedkommende vier seg den høyere Virkeligheten eller Vesenet som en er kommet i kontakt med. Hva viljen angår, oppleves en sammensmelting eller forening av den personlige viljen med den spirituelle (transpersonlige) viljen.

Men disse er forbigående opplevelser som gjerne følges ikke bare av en nedstigning til det dagligdagse planet, men også av tilstander av negativ bevissthet. Dette er veldig smertefullt og gir en intens lengsel etter de tidligere bevissthetstilstandene som var så skjønne og lykkelige. Dette får en til å prøve å gjenta de opplevelsene som Maslow så riktig kalte ”høydepunktsopplevelser”. Men de er som å fly med en flymaskin til en fjelltopp – flyet kan ikke lande der og må snu og vende tilbake til slettene. Men ved å gjenta slike flyturer fører den gradvise utvidelsen av den hverdagslige bevisstheten og kontakten med høyere verdier til at personlighetens normalnivå litt etter litt blir hevet. Personligheten blir i stand til stadig lenger å være på det som en fremragende inder, dr. Asrani, som selv hadde liknende opplevelser og beskrev dem, kaller ”platået”, et begrep som Maslow plukket opp og utviklet videre.

Så har vi virkninger som vi kan kalle aktive, eller virkninger av utadrettethet eller ekstroversjon. Disse kan sammenfattes i ordet ”kreativitet”. Dette kan være kunstnerisk, poetisk, litterært eller til og med vitenskapelig og filosofisk, i forbindelse med de forskjellige uttrykksformene som mennesket har utviklet. La oss nå se på psykosyntesens oppgaver i dette, det vil si hva personligheten, eller det bevisste jeget, kan og bør foreta seg etter at bevisstheten er blitt større. Disse kan sammenfattes som følger:

I. En forståelse og korrekt tolkning av det som skjer, for å unngå selvopphøyelse og oppblåsing av egoet – med andre ord å se på og sette det som har skjedd i sin rette sammenheng. Her er det av stor verdi å sette seg inn i de opplevelsene som andre mennesker har hatt og studere livet og skriftene til ”den skare av vitner” som har oppnådd denne bevissthetsutvidelsen.

II. Tilegnelse eller assimilasjon, det vil si å tillate de nye ideene som er kommet å berike den bevisste personligheten så de blir en integrert del av den. Dette vil selvsagt medføre at personligheten blir mer sammensatt eller kompleks. Denne assimileringen bør føre til en god balanse mellom de ulike delene av ens vesen samt på de ulike plan: med andre ord bør den føre til individuell psykosyntese. For å oppnå denne integrasjonen og syntesen, og for å kunne nyttiggjøre seg av energiene som har strømmet inn, er det behov for:

  1. Disintegrasjon av kompleksene våre, av de eksisterende mentale rammeverkene.
  2. Omdanning og forvandling av de lavere energiene. En gjenskapning av hele personligheten.

III. Generelt snakker vi om en ”døds- og oppstandelsesprosess” som er den særlige oppgaven på en av hovedveiene, Den gjenskapende etikkens vei.

Etter alt dette – selv om det i praksis finner sted under selve assimilasjons- og gjenskapningsprosessen – kommer bruken av nye energier og evner som fås i og med utvidelsen og oppløftelsen av bevisstheten. Denne bruken kan ta en av to former: den kan skje i form av indre handling eller ytre handling.

Indre handling består primært av utstråling. Energier stråler ut fra personligheten som om den var en enorm lyskilde, lysende stråler skinner ut og fyller atmosfæren. Denne utstrålingen skjer spontant, jeg vil nesten si uunngåelig, og dette forklarer virkningen av en person som har hatt transpersonlige opplevelsers blotte tilstedeværelse på de som vedkommende kommer i kontakt med. Det finnes mange opplevelser og beskrivelser av dette, som kan sies å være en form for ”psykisk-spirituell katalyse”.

Det finnes imidlertid også tilsiktet utstråling – når energier og gode bølger sendes ut bevisst. Dette er en form for det vi kan kalle psykisk-spirituell telepati, som består i ikke bare å overføre visse tanker, men hovedsakelig av en generell kanalisering av godvilje eller velsignelse. Dette var, og er fremdeles, brukt på det religiøse området, men det kan anvendes hvor som helst, uavhengig av ens filosofiske eller religiøse syn. Nye studier av telepati og telekinese har gitt et vitenskapelig grunnlag for denne typen aktivitet.

Den andre typen handling er ytre. Alle som har opplevd en oppadrettet bevissthetsutvidelse føler en naturlig, jeg vil til og med si uimotståelig, lengsel etter å la andre få dele ens indre skatter. Vi kan kalle denne aktiviteten en ”tjeneste”. Den kan uttrykkes på forskjellige måter, avhengig av den enkeltes legning og interesser. Den mest direkte måten består i å hjelpe andre til å oppnå utvidelsen og heve deres egne bevissthetsnivåer. Dette kan gjøres individuelt eller i grupper.

Denne andre typen handling er av sosial natur. Den retter seg mot å forandre rådende forhold og strukturer i den grad de er utilstrekkelige og begrensende, og særlig mot å etablere nye former for kollektive leveformer, utdanning, kunst og kultur. Den fokuserer på å bane vei for en ny og bedre sivilisasjon på et globalt plan.

(Fra Transpersonal Development)
Oversatt av Trond Øverland

Del med andre...Email this to someoneShare on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn