Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer for medlemmer. Vedtatt på årsmøtet den 22.03.2010.

1. Innledning

Følgende etiske retningslinjer er bindende for foreningens medlemmer i avdeling 2. Reglene har som formål å:

1.1 Gi veiledning og støtte.

1.2 Stille etiske krav til medlemmene.

1.3 Definere retningslinjer for klagesaker.

2. Gyldighet

De etiske retningslinjene gjelder for foreningens medlemmer i avdeling 2, heretter kalt utøvere.

3. Grunnleggende etiske prinsipper

Virksomhet basert på psykosyntese bygger på empati, dyp menneskekunnskap og intuisjon. Foreningens utøvere forplikter seg til å videreutdanne seg kontinuerlig på disse områdene for å utvikle en stadig dypere forståelse av betydningen av sitt yrke. Dette innebærer bl.a. at utøveren gjennom veiledning skal søke å øke sin innsikt i egne sterke og svake sider.

4. Profesjonell kompetanse og utvikling

Medlemmene skal holde sine kunnskaper ved like og stadig sørge for å fornye dem for å opprettholde høy faglig kompetanse i sin virksomhet.

Medlemmer kan kun påta seg de oppgaver, tilby de tjenester og bruke de metoder som vedkommende er kvalifisert til gjennom utdanning, trening og erfaring.

Klient som søker hjelp for psykiatrisk diagnose skal ikke uten videre tilbys behandling. En henviser da til lege, psykolog eller annen offentlig helsetjeneste. Utøvere (uten legelisens) kan tilby støttende samtale til klienter med diagnostisert psykiatrisk sykdom / lidelse, og / eller behandling i samarbeid med medisinske ekspertise og / eller etter henvisning.

Utøvere skal holde profesjonell distanse i alle forhold til klienter for å unngå interessekonflikter og utnyttelse.

For å kunne møte utfordringene i sin profesjonelle yrkesutøvelse på en adekvat måte plikter medlemmene å gå i regelmessig veiledning og i terapi ved behov.

5. Taushetspikt

Utøverne har taushetsplikt om personlige opplysninger om klienten som de får kjennskap til gjennom sin utøvelse av psykosyntese og må behandle personopplysninger på en forsvarlig måte.

Utlevering av informasjon baseres på klientens uttrykte samtykke eller i medhold av lov.

Taushetsplikten er ikke tidsbegrenset.

Dersom behandlingen ikke betales i følge muntlig eller skriftlig avtale kan klientens personalia oppgis i forbindelse med inndrivelse av kravet. Ingen øvrige opplysninger om behandlingens innhold kan oppgis.

Unntak fra punktene 1. og 2. avsnitt kan gjøres hvis det er åpenbar eller umiddelbar fare for klientens eller andres liv. Det samme gjelder om det er fare for alvorlig personskade. Utøveren skal i slike tilfeller kontakte politiet og / eller psykiatrisk akuttmottak for å gi utelukkende de nødvendige opplysninger om klienten som trengs for at den umiddelbare faren kan avverges. Utøveren kan ikke kontakte noen annen, f.eks. en privatperson som en evt. trussel er framsatt mot.

Utøveren kan ikke innhente opplysninger om klienten fra en annen uten at klienten har gitt sitt samtykke til dette. Kun opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av oppdraget kan innhentes.

Når utøveren går til veiledning eller konsultasjon om en klient, er utøveren fortsatt underlagt taushetsplikt slik at bruk av klientens navn og andre identifikasjonsdata unngås.

Utøvere som fungerer som veileder har taushetsplikt om opplysninger som kommer fram om den vedkommende veileder og dennes klienter.

Unntak fra 1. og 2. avsnitt kan gjøres hvis klienten selv ber om at opplysninger skal gis til angitt person eller institusjon. Slike opplysninger skal meddeles direkte til den som klienten har anvist.

6. Dokumentasjon

Utøver som fører dokumentasjon er ansvarlig for å etterleve gjeldende norsk lov om pasientvern, datasikkerhet samt annen relevant lov og retningslinjer.

Pr. mars 2015 har utøvere som ikke er offentlig helsepersonell ikke plikt til å føre journal. Unntaket for våre samtaleterapeuters del er de som står i registeret for alternative behandlere («mva-fritaksregisteret»), som har plikt til å føre journal.

Det gjøres oppmerksom på at når en utøver først fører journal, har vedkommendes klienter rett til å se sin journal når de ytrer ønske om det.

7. Ansvar

Utøveren skal ikke misbruke sin innflytelse og stilling gjennom å utnytte klientens avhengighet og tillit. En klients samtykke fritar ikke utøveren for ansvar.

Utøveren har ansvar for sitt yrkesarbeid og skal tilstrebe at dennes kunnskaper og innsikter ikke på noen måte brukes for å krenke, utnytte eller undertrykke en annen.

Utøveren skal ikke medvirke til aktivitet som har til hensikt å – med fysisk og/eller psykisk tvang, eller trussel om slik tvang – avtvinge informasjon eller bekjennelse for å få noen til å røpe, fornekte eller endre egen eller andres livsoppfatning, politiske, seksuelle, religiøse eller etiske overbevisninger.

Utøveren skal ha et profesjonelt ansvar både for et påbegynt og avsluttet oppdrag og skal om nødvendig henvise videre til en kompetent instans før ansvaret oppgis. En utøver som har påtatt seg det yrkesmessige ansvaret for, og har påbegynt samtaler eller rådgivning av en klient, og som finner at den kunnskapen utøveren besitter er utilstrekkelig, bør om mulig inngå en tilfredsstillende avtale med klienten om arbeidets avslutning, eller med klientens godkjennelse henvise til annen kompetent person. Utøverens yrkesmessige ansvar består til den det henvises til har påtatt seg det videre ansvaret.

Hvis en utøver blir kjent med at en klient er tvangsinnlagt eller pleies under indirekte tvang, skal utøveren i første omgang søke kontakt med behandlingsinstitusjonen.

Utøvere plikter å ha avtale om ansvarsforsikring.

8. Klientarbeid

Frivillighetsprinsippet gjelder alltid i virksomhet innen psykosyntese; klientens deltakelse i arbeidet er frivillig. Klienten har rett til å avbryte et allerede påbegynt samarbeid uansett hvor mange sesjoner som er bestilt.

Et seksuelt eller et annet personlig forhold skal ikke forekomme i behandlingsperioden eller inntil 2 år etter avsluttet behandling.

9. Orientering til klienter i behandling

Ved begynnelsen av behandlingen skal utøveren orientere klienten om rammene for behandlingen, med vekt på følgende:

a) Rammeverket (psykosyntese) som ligger til grunn.

b) Betaling (måte, frekvens, honorar, betaling for tapte timer, gjensidig avbestilling).

c) Taushetsplikt.

d) Klagemuligheter.

Utøveren informerer fortløpende, i så forståelige former som mulig, klienten om planlagte behandlingsformer slik at denne kan velge å delta eller ikke; såkalt informert enighet.

10. Profesjonelle forhold til kolleger

Utøveren bør vise kolleger og medarbeidere respekt og om nødvendig, hjelpe, råde og veilede dem. Dersom en oppdager tegn til alvorlig faglig eller etisk svikt hos en kollega eller medarbeider, bør en først ta dette direkte opp med vedkommende. Hvis dette gjelder et foreningsmedlem og ingenting fører fram, er en forpliktet til å gjøre Etisk råd oppmerksom på dette.

11. Krenkelse av etiske prinsipper

Klienten kan klage på brudd på etiske regler og salær. Det er opprettet et eget etisk råd som er klageorgan i slike saker.

12. Etisk råd

12.1 Sammensetning

Etisk råd er uavhengig av styret og består av leder, 2 medlemmer og 1 vararepresentant som velges på årsmøtet for to år av gangen.

Etisk råd er beslutningsdyktig når det er fulltallig.

12.2 Oppgaver og habilitet

a) Utarbeide og vedlikeholde etiske prinsipper.

b) Rådgivende organ for Styret.

c) Kunne gi uttalelse om fortolkning av etiske regler.

d) Forberede og ta stilling til klager på utøvere.

Etisk råd følger regler om habilitet i henhold til Domstolsloven.

Etisk råd skal ha minst 1 møte i året etter innkalling fra rådets leder. Det skal føres protokoll fra møtene.

13. Saksbehandlingsregler for Etisk råd

Alle saker som innklages av medlemmer og ikke medlemmer, sendes direkte til Etisk råd.

Etisk råd tar i mot henvendelser både fra medlemmer og klienter, gir nødvendig råd og veiledning og tar i mot klager kun i skriftlig form.

Ved behov kan Etisk råd benytte seg av sakkyndig bistand.

Etisk råd behandler ikke anonyme klager.

Etisk råd kan også ta opp saker etter eget initiativ og skal holde seg orientert om den fagetiske utviklingen både nasjonalt og internasjonalt.

14. Klageprosedyre

Hensikten med klageprosedyren er å forsikre at anklageren og utøveren får tilstrekkelig informasjon om klageprosedyren og at denne foregår på en etisk forsvarlig måte.

14.1 Saksgangen

Når en klage er mottatt skal den klagen er rettet mot gis melding om denne, med kopi av klagen og med 3 ukers frist til å komme med sine kommentarer.

Klageren får kopi med evt. kommentarer og med en ny frist til å uttale seg. Utvekslingen av kommentarer kan pågå inntil Etisk råd anser saken som godt nok opplyst.

Deretter tar Etisk råd stilling til klagen. Det skal fattes ett av følgende vedtak:

a) Klagen tas til følge når det er åpenbare brudd på etiske prinsipper.

b) Klagen avvises hvis det som det klages over ikke faller innenfor yrkesutøvelsen, eller hvis den ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort.

c) Klagen tas ikke til følge når det ikke er påvist åpenbare brudd på etiske prinsipper.

14.2 Sanksjoner

Hvis klagen tas til følge, kan etisk råd beslutte en av følgende sanksjoner:

a) Advarsel, dvs. at saken er notert; ved nye klager vil dette telle med.

b) Suspensjon fra foreningen for en periode på 2 år.

c) Eksklusjon fra foreningen.

14.3 Rapporter

Når en klage tas til følge skal Styret informeres om dette. Styret sørger for at resultatet av klagen registreres i Medlemsregisteret.

Det lages en årlig rapport som gir oversikt over antall mottatte klager, klagenes innhold, alvorlighetsgrad og resultatet av klagene. Rapporten utarbeides av Etisk råd og framlegges Styret årlig.

Del med andre...Email this to someoneShare on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn