Etiske retningslinjer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR MEDLEMMER

(Sist endret 01.03.2022)

1. Innledning

Følgende etiske retningslinjer er bindende for foreningens medlemmer.

1.1 Hensikt

De etiske retningslinjene skal:

  1. Tjene og støtte alle medlemmer av NPF i etiske spørsmål.
  2. Beskytte klienter mot uhensiktsmessig og eller skadelig intervensjon.
  3. Anvise normer for etisk og faglig forsvarlig samspill mellom samtaleterapeuter, coacher og eventuelt annet personell.
  4. Bidra til at NPF medlemmer skaper medlemsverdi og opprettholder tillit til Psykosyntesen gjennom stadig indre vekst og utvikling; se krav til utøvere.

1.2 Verdigrunnlag og integritet

Psykosyntese bygger på et verdigrunnlag forankret i menneskerettighetene, der mennesker ansees som frie og unike individer, som alle har det samme menneskeverd.

Utøver innenfor Psykosyntese skal vise respekt overfor samtalepartnerens velferd, integritet, verdighet og autonomi. Noe som fordrer å stadig jobbe med de samme verdiene i seg selv.

Dette skal gjelde uavhengig av tro/livsanskuelse, etnisk tilhørighet, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell legning, alder, funksjonshemning eller sosial status.

Utøver av Psykosyntese er forpliktet til å drive virksomhet og behandling i henhold til de etiske retningslinjene og Norsk Lovgivning.


2. Gyldighet

De etiske retningslinjene gjelder for foreningens medlemmer.


3. 
Personvern

Utøvernes behandling av klienters personopplysninger må være i overensstemmelse med Erklæring for Personvern som finnes på foreningens nettside, psykosyntese.net.  Utøvere plikter å informere sine klienter om hvilke regler for personvern som gjelder.

For øvrig gjør dette punktet om personvern rede for foreningens håndtering av personopplysninger som samles inn for å utøve tjenester overfor medlemmer og andre foreningen jobber med.

Behandlingsansvarlig i organisasjonen er styreleder, dersom ikke oppgaver er delegert. Henvendelser for innsyn, retting eller sletting av personopplysninger kan gjøres til info@psykosyntese.net.

3.1 Medlemskap

Fra våre medlemmer innhentes kontaktinformasjon som navn, adresse, telefonnummer og epostadresse, samt personopplysninger som fødselsdato, kjønn, utdanning og erfaring. Disse opplysningene er grunnlag for å kunne godkjenne medlemskapet og gi et tilstrekkelig tilbud og informasjon knyttet til medlemskapet. Når man melder seg inn i NPF samtykker man derfor til at kontaktinformasjonen brukes til eksempelvis utsendelse av nyhetsbrev, invitasjon til arrangementer med mer. Ved avsluttet medlemskap slettes kontaktinformasjon og øvrige personopplysninger.

3.2 E-post

Medlemmer kan sende e-post til foreningen, men alle virksomheter er sårbare for datatyveri. Medlemmer bør derfor ikke sende sensitivt innhold per e-post. Om slik e-post mottas, behandles e-posten i henhold til innhold og slettes straks.

3.3 Påmelding til workshops og andre arrangementer

Via nyhetsbrev er det mulig å melde seg på workshops og ulike arrangementer. Disse personopplysningene blir ikke brukt til andre formål enn å administrere arrangementet.

NB.: Personvernerklæring skal sendes i all mail/korrespondanse som besvares fra info@psykosyntese.net.

4. Grunnleggende etiske prinsipper

Virksomhet basert på psykosyntese bygger på empati, dyp menneskekunnskap og intuisjon. Foreningens utøvere forplikter seg til å videreutdanne seg kontinuerlig på disse områdene for å utvikle en stadig dypere forståelse av betydningen av sitt yrke. Dette innebærer bl.a. at utøveren gjennom veiledning skal søke å øke sin innsikt i egne sterke og svake sider.

Fra 01.01.21 er det innført et system for Profesjonell Faglig Oppdatering (PFO) med årlig sertifisering, der det bl.a. kreves minimum 12 timers yrkesveiledning pr. år, ref. Regler for Profesjonell Faglig Oppdatering på foreningens nettside. psykosyntese.net.

5. Profesjonell kompetanse og utvikling

Medlemmene skal holde sine kunnskaper ved like og stadig sørge for å fornye dem for å opprettholde høy faglig kompetanse i sin virksomhet. Se Regler for Profesjonell Faglig Oppdatering (PFO) og Årlig Sertifisering på foreningens nettside. psykosyntese.net.

Medlemmer kan kun påta seg de oppgaver, tilby de tjenester og bruke de metoder som vedkommende er kvalifisert til gjennom utdanning, trening og erfaring.

Klient som søker hjelp for psykiatrisk diagnose, skal ikke uten videre tilbys behandling. En henviser da til lege, psykolog eller annen offentlig helsetjeneste. Utøvere (uten legelisens) kan tilby støttende samtale til klienter med diagnostisert psykiatrisk sykdom / lidelse, og / eller behandling i samarbeid med medisinsk ekspertise og / eller etter henvisning.

Utøvere skal holde profesjonell distanse i alle forhold til klienter for å unngå interessekonflikter og utnyttelse.

For å kunne møte utfordringene i sin profesjonelle yrkesutøvelse på en adekvat måte plikter medlemmene å gå i regelmessig veiledning og i terapi ved behov.

6. Taushetsplikt

Utøverne har taushetsplikt om personlige opplysninger om klienten som de får kjennskap til gjennom sin utøvelse av psykosyntese og må behandle personopplysninger på en forsvarlig måte.

Utlevering av informasjon baseres på klientens uttrykte samtykke eller i medhold av lov.

Taushetsplikten er ikke tidsbegrenset.

Dersom behandlingen ikke betales i følge muntlig eller skriftlig avtale kan klientens personalia oppgis i forbindelse med inndrivelse av kravet. Ingen øvrige opplysninger om behandlingens innhold kan oppgis.

Unntak fra punktene 1. og 2. avsnitt kan gjøres hvis det er åpenbar eller umiddelbar fare for klientens eller andres liv. Det samme gjelder om det er fare for alvorlig personskade. Utøveren skal i slike tilfeller kontakte politiet og / eller psykiatrisk akuttmottak for å gi utelukkende de nødvendige opplysninger om klienten som trengs for at den umiddelbare faren kan avverges. Utøveren kan ikke kontakte noen annen, f.eks. en privatperson som en evt. trussel er framsatt mot.

Utøveren kan ikke innhente opplysninger om klienten fra en annen uten at klienten har gitt sitt samtykke til dette. Kun opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av oppdraget kan innhentes.

Når utøveren går til veiledning eller konsultasjon om en klient, er utøveren fortsatt underlagt taushetsplikt slik at bruk av klientens navn og andre identifikasjonsdata unngås.

Utøvere som fungerer som veileder har taushetsplikt om opplysninger som kommer fram om den vedkommende veileder og dennes klienter.

Unntak fra 1. og 2. avsnitt kan gjøres hvis klienten selv ber om at opplysninger skal gis til angitt person eller institusjon. Slike opplysninger skal meddeles direkte til den som klienten har anvist.

7. Dokumentasjon

Utøver som fører dokumentasjon er ansvarlig for å etterleve gjeldende norsk lov om pasientvern, datasikkerhet samt annen relevant lov og retningslinjer.

Pr. mars 2015 har utøvere som ikke er offentlig helsepersonell ikke plikt til å føre journal. Unntaket for våre samtaleterapeuters del er de som står i registeret for alternative behandlere, som har plikt til å føre journal.

Det gjøres oppmerksom på at når en utøver først fører journal, har vedkommendes klienter rett til å se sin journal når de ytrer ønske om det.

8. Ansvar

Utøveren skal ikke misbruke sin innflytelse og stilling gjennom å utnytte klientens avhengighet og tillit. En klients samtykke fritar ikke utøveren for ansvar.

Utøveren har ansvar for sitt yrkesarbeid og skal tilstrebe at dennes kunnskaper og innsikter ikke på noen måte brukes for å krenke, utnytte eller undertrykke en annen.

Utøveren skal ikke medvirke til aktivitet som har til hensikt å – med fysisk og/eller psykisk tvang, eller trussel om slik tvang – avtvinge informasjon eller bekjennelse for å få noen til å røpe, fornekte eller endre egen eller andres livsoppfatning, politiske, seksuelle, religiøse eller etiske overbevisninger.

Utøveren skal ha et profesjonelt ansvar både for et påbegynt og avsluttet oppdrag og skal om nødvendig henvise videre til en kompetent instans før ansvaret oppgis. En utøver som har påtatt seg det yrkesmessige ansvaret for, og har påbegynt samtaler eller rådgivning av en klient, og som finner at den kunnskapen utøveren besitter er utilstrekkelig, bør om mulig inngå en tilfredsstillende avtale med klienten om arbeidets avslutning, eller med klientens godkjennelse henvise til annen kompetent person. Utøverens yrkesmessige ansvar består til den det henvises til har påtatt seg det videre ansvaret.

Hvis en utøver blir kjent med at en klient er tvangsinnlagt eller pleies under indirekte tvang, skal utøveren i første omgang søke kontakt med behandlingsinstitusjonen.

Utøvere plikter å ha avtale om ansvarsforsikring.

9. Klientarbeid

Frivillighetsprinsippet gjelder alltid i virksomhet innen psykosyntese; klientens deltakelse i arbeidet er frivillig. Klienten har rett til å avbryte et allerede påbegynt samarbeid uansett hvor mange sesjoner som er bestilt.

Et seksuelt eller et annet personlig forhold skal ikke forekomme i behandlingsperioden eller i minst 2 år etter avsluttet behandling.

10. Orientering til klienter i behandling

Ved begynnelsen av behandlingen skal utøveren orientere klienten om rammene for behandlingen, med vekt på følgende:

  1. a) Rammeverket (psykosyntese) som ligger til grunn.
  2. b) Betaling (måte, frekvens, honorar, betaling for tapte timer, gjensidig avbestilling).
  3. c) Taushetsplikt.
  4. d) Klagemuligheter.

Utøveren informerer fortløpende, i så forståelige former som mulig, klienten om planlagte behandlingsformer slik at denne kan velge å delta eller ikke; såkalt informert enighet.

11. Profesjonelle forhold til kolleger

Utøveren bør vise kolleger og medarbeidere respekt og om nødvendig, hjelpe, råde og veilede dem. Dersom en oppdager tegn til alvorlig faglig eller etisk svikt hos en kollega eller medarbeider, bør en først ta dette direkte opp med vedkommende. Hvis dette gjelder et foreningsmedlem og ingenting fører fram, er en forpliktet til å gjøre Etisk råd oppmerksom på dette.

12. Krenkelse av etiske prinsipper

Klienten kan klage på brudd på etiske regler og salær. Andre kan også klage; se pkt 13. Det er opprettet et eget etisk råd som er klageorgan i slike saker.

13. Etisk råd

13.1 Sammensetning

Etisk råd er uavhengig av styret og består av leder, 2 medlemmer og 1 vararepresentant som velges på årsmøtet for to år av gangen.

Etisk råd er beslutningsdyktig når det er fulltallig. Det gjøres unntak ved inhabilitet, se pkt. 14.1.

Medlemmene bør være diplomerte utøvere av psykosyntese, ref. foreningens vedtekter.

Kontinuitet i rådets arbeid bør sikres ved at ikke alle rådsmedlemmer fratrer samtidig. Dersom dette ikke kan unngås skal det holdes minst ett overlappingsmøte mellom gammelt og nytt råd.

13.2 Oppgaver

  1. a) Utarbeide og vedlikeholde etiske prinsipper. Forslag til endringer av Etiske Retningslinjer må forelegges Årsmøtet for endelig vedtak.
  2. b) Rådgivende organ for Styret.
  3. c) Kunne gi uttalelse om fortolkning av etiske regler.
  4. d) Forberede og ta stilling til klager på utøvere.

Etisk råd skal ha minst 1 møte i året etter innkalling fra rådets leder. Det skal føres protokoll fra møtene.

14. Habilitet

Norsk Psykosynteseforening er en liten forening der mange av medlemmene kjenner hverandre. Det vil derfor oppstå situasjoner der et eller flere rådsmedlemmer må erklære seg inhabile i en sak. På denne bakgrunn er det utarbeidet detaljerte regler om hvordan forholde seg i habilitetsspørsmålet:

Etisk Råd følger regler om habilitet i henhold til Domstolsloven. I habilitetsspørsmålet må det enkelte rådsmedlem også foreta en skjønnsmessig vurdering: Foreligger det elementer i denne saken som kan gjøre det vanskelig å være balansert og nøytral? Vil andre oppfatte rådsmedlemmet som habilt i denne saken?


14.1 Ved inhabilitet

Etisk råd er beslutningsdyktig når det er fulltallig. Det gjøres unntak ved inhabilitet.

Dersom ett rådsmedlem erklærer seg inhabil i en sak skal varamedlemmet tre inn i dennes sted. Dersom 2 rådsmedlemmer erklærer seg inhabile vil rådet være beslutningsdyktig med 2 medlemmer. Dersom 3 rådsmedlemmer erklærer seg inhabile skal Styrets nestleder tre inn, slik at rådet er beslutningsdyktig med 2 medlemmer. Dette fordi Styrets leder vil sitte i en eventuell ankenemnd.

15. Saksbehandlingsregler for Etisk råd

Henvendelser, saker og klager på medlemmer kan sendes av kollegaer og klienter, uavhengig av om de er medlem eller ikke medlem.

Henvendelser, saker og klager rettes direkte til Etisk Råd. Klager på medlem må være i skriftlig form. Etisk råd behandler ikke anonyme klager.

Etisk råd kan også ta opp saker og utforme klager etter eget initiativ. Etisk råd skal holde seg orientert om den fagetiske utviklingen både nasjonalt og internasjonalt.

Klagebehandling skal følge en skriftlig saksgang beskrevet i pkt 16.1. Etisk råd må kunne få tilgang på medlemsregisteret for å sjekke om vedkommende er medlem.

Etisk råd behandler, samt innhenter all informasjon om alle detaljer i saken, og kommer frem til relevant sanksjon. Etisk råd tar beslutningen om sanksjonen inn til et møte med styret, representert ved styreleder og nestleder. Det er styret som informerer innklagede om sanksjonen.

I behandlingen av den enkelte sak skal Etisk Råd ta stilling til om saken bør være taushetsbelagt, ref. pkt 6 om Taushetsplikten.

16. Klageprosedyre

Hensikten med klageprosedyren er å forsikre at anklageren og utøveren får tilstrekkelig informasjon om klageprosedyren og at denne foregår på en etisk forsvarlig måte.

 

16.1 Saksgangen

All kommunikasjon skal foregå skriftlig. Når en klage er mottatt skal den klagen er rettet mot gis melding om denne, med kopi av klagen og med 3 ukers frist til å komme med sine kommentarer.

Klageren får kopi med evt. kommentarer og med en ny frist til å uttale seg. Utvekslingen av kommentarer kan pågå inntil Etisk råd anser saken som godt nok opplyst.

Deretter tar Etisk råd stilling til klagen. Det skal fattes ett av følgende vedtak:

  1. a) Klagen tas til følge når det er åpenbare brudd på etiske prinsipper.
  2. b) Klagen avvises hvis det som det klages over ikke faller innenfor yrkesutøvelsen, eller hvis den ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort.
  3. c) Klagen tas ikke til følge når det ikke er påvist åpenbare brudd på etiske prinsipper.

16.2 Sanksjoner

Hvis klagen tas til følge, kan etisk råd beslutte en av følgende sanksjoner:

  1. a) Advarsel, dvs. at saken er notert; ved nye klager vil dette telle med.
  2. b) Suspensjon fra foreningen for en periode på 1 år. Etter suspensjon kan utøver søke foreningen om nytt medlemskap.
  3. c) Suspensjon fra foreningen for en periode på 3 år. Etter suspensjon kan utøver søke foreningen om nytt medlemskap.
  4. d) Eksklusjon fra foreningen.

16.3 Rapporter

Når en klage tas tilfølge skal Styret informeres om dette. Styret effektuerer vedtaket overfor utøver og sørger for at resultatet av klagen registreres i Medlemsregisteret.

Klager på avgjørelsen tas hånd om av ankenemnd; se pkt 17.1.

Det lages minst en årlig rapport som gir oversikt over antall mottatte klager, klagenes innhold, alvorlighetsgrad og resultatet av klagene. Rapporten utarbeides av Etisk råd og framlegges Styret årlig.

17. Ankeprosedyre

17.1 Ankenemnd

Ankenemnden består av en representant fra etisk råd, styreleder og varamedlemmet i etisk råd. Dersom varamedlemmet har deltatt i klagebehandlingen velges den tredje representanten fra styret.

Ankenemnden får tilgang til alle saksdokumenter, og kan beslutte en eventuell endring i klageavgjørelsen og/eller sanksjon.

17.2 Ankeprosedyre

En anke ansees gyldig dersom denne kommer fra innklagede. Når en anke er mottatt skal innklager gis melding om dette. Ankenemnden kan velge å innhente flere opplysninger fra innklagede, innklager og/eller andre som er involvert i og kjent med saken. Disse får så 3 ukers frist til å svare. All kommunikasjon skal foregå skriftlig.

Når ankenemnden anser saken godt nok opplyst skal den avgjøre om opprinnelig vurdering og tilmålt sanksjon var riktig. En beslutning og begrunnelse skal sendes etisk råd og styreledelse. Dersom det er besluttet å endre sanksjon, skal styret gjennomføre endringen og orientere innklagede. Innklager skal orienteres om eventuelle endringer i klageavgjørelsen.

Det skal lages skriftlig referat fra alle møter.

Scroll to Top