Om å føre psykologisk dagbok

Av dr. Martha Crampton
Fra boken Opplevelsen av Psykosyntese, Muligheten forlag, 2007 (fåes som e-bok).

En personlig dagbok eller psykologisk journal kan være et svært verdifullt verktøy i vår søken etter kunnskap om oss selv og indre vekst. Som en skipperlogg, er den en fortegnelse av den retning og fremgang vi har, og kan hjelpe oss med å stikke ut kursen for vår reise gjennom livet. Selv korte daglige nedtegnelser viser raskt et mønster i livet vårt som ellers kunne vært opplevd som et sammensurium av tilfeldige hendelser og sammentreff. Regelmessig nedtegnelse av våre responser på hendelser, samspill med andre, og symbolske erfaringer som drømmer, fantasier og forestillinger, kan øke vår anerkjennelse av livet og vår bevissthet om områder som er av spesiell betydning for vår utvikling.

Grunner til å skrive ting ned

Selv om noen vil finne det vanskelig å faktisk få til det å skrive ned tankene sine, og kan tro at oppmerksomhet i seg selv uten å skrive er godt nok, er det mange grunner til at det å sette seg ned og skrive ned sine erfaringer er nyttig.

For det første, får det å sette noe på papiret oss til å ta det mer alvorlig. Når noe står der svart på hvitt, kan vi vanskelig nekte for at det finnes, og sjansen øker for at vi gjør noe med det. Det er velkjent at folk gjerne glemmer eller fortrenger ting som får dem til å fremstå i et ufordelaktig lys. Så hvis vi blir bevisst et problem eller en svakhet, er det fare for at vi kan avfeie det hvis vi ikke hadde akseptert det skriftlig. Og med mindre vi kan tillate oss selv å bli oppmerksom på våre problemer og svakheter, vil vi ikke bli i stand til å ta de nødvendige skritt for å overvinne dem. De forsvinner ikke når de blir feid under teppet, og vil fortsette med å dukke opp og gi oss problemer så lenge vi ikke har mot til å møte dem ansikt til ansikt.

En annen grunn til at det å skrive er nyttig, er at det i alminnelighet hjelper oss til å sortere i tanker og følelser. Vi tror gjerne at vi forstår ting klart helt til vi begynner å skrive dem ned. Da kan det bli smertelig klart, at det vi trodde vi forsto ikke var klart i det hele tatt. Vi kan til og med oppdage at noen av tankene eller planene våre er helt uforenlige med andre som vi har holdt et like urokkelig grep om. Noe annet som kan skje, er at når vi begynner å skrive så kan vi oppdage at alle slags gode ideer og innsikter, som vi ikke var klar over tidligere, har funnets i oss, rett under bevissthetsoverflaten, som om de ventet på denne muligheten til å komme til uttrykk. Det å skrive kan stimulere den kreative prosessen og kan vekke den ”indre visdom” som finnes latent i oss alle. Det virker som om dette skjer delvis som en følge av den mentale assosiasjonsprosessen, der en tanke fører til en annen og forbindelse oppstår når strømmen, eller flyten, får fortsette med fokusert oppmerksomhet. En fordypelsesprosess skjer også dersom vi fortsetter med å uttrykke alle slags tanker og følelser som dukker opp. Først kan tanker som kommer være som brunt vann som kommer ut av en spring, som ikke har vært i bruk en tid, på en måte forurenset av forutinntatte tanker og overflatiske refleksjoner. Men etter hvert som vi ”står” i et problem eller en tanke en stund, og fortsetter med å notere det som kommer frem, vil vi oppleve at innsikten vår fordypes og vi begynner å gripe ting klarere. Et seriøst ønske om å forstå og konsentrert oppmerksomhet skaper kontakt med det høyere Selv og frigjør de rene kildene til sann kunnskap.

Det å skrive ofte resulterer i en regelmessig eller langvarig dagbok. Dette bidrar til at vi kan se sykluser og mønstre under utvikling over tid, som ellers kunne ha unnsluppet vår oppmerksomhet. Det kan også tjene som en oppmuntring når endringer og vekst blir avdekket. Noen ganger skjer endringene i oss så gradvis at de kan være umerkelige og vi kan oppleve at vi ikke gjør noe som helst fremskritt. Det å se på dagboknedtegnelsene fra noen måneder eller ett år tilbake kan gi oppmuntrende forsikringer om at vi faktisk har forandret oss mer enn det vi trodde.

Det å føre dagbok som en teknikk for selvutvikling fungerer også på andre måter. Det gir oss mulighet til gi harmløst uttrykk for alle slags sterke og opprivende følelser som vi kan ha innestengt. Det å skrive gir en sikkerhetsventil som vi kan ”slippe ut damp” gjennom og løse opp spenninger. Skriving kan også sees som en øvelse i å utvikle evner som konsentrasjon, oppmerksomhet og kontroll med viljen. Det kan hjelpe en som er sky og motvillig til å uttrykke seg direkte gjennom å utforske enkelte sider av seg selv friere enn en ellers ville ha gjort.

Og det å føre psykologisk dagbok har den fordel at det er en teknikk som vi kan bruke på eget initiativ, og som således hjelper oss til å lære å ta prosessen med å vokse og virkeliggjøre oss selv i egne hender.

Loggens innhold

Fokuset i en slik psykologisk nedtegnelse er på oppmerksomheten som er under utvikling om ditt indre liv. Hendelser i den ytre verden kan noteres i den grad de virker inn på bevisstheten din eller synes betydningsfulle når det gjelder din forståelse av verden. Det er meningen at dagboken skal tjene som et fokuspunkt, ikke bare for ditt emosjonelle liv, men også for ditt intellektuelle liv – at du noterer alle mulige tanker som berører deg så vel som følelser og sanseopplevelser. Trivielle eller tomme tanker tjener ikke til noe i din dagbok eller i ditt liv. De bare ødsler bort energi og sløser med ressurser som du ellers kunne bruke for å høyne livskvaliteten din. Dette betyr ikke at ”små” ting nødvendigvis er trivielle eller uviktige. Med tilstrekkelig kjærlighet og oppmerksomhet kan en lære ”å se verden i et sandkorn”, som Blake sa, og med det kan vi gi mening og verdi til noe som mange ellers ville avfeie som uviktig.

Fordeler med å føre logg

Når vi fører logg, gir vi oss selv et uvurderlig verktøy for å ta til oss og integrere det virvar av forvirrende erfaring som vi møter. Den høye hastigheten og informasjonsflommen som preger vårt moderne liv, gjør det enda viktigere å finne måter å fordøye erfaringen vår på slik at vi kan ta opp næringen i den og vokse. Alt for ofte jager vi gjennom livet, og søker hele tiden nye inntrykk uten å bruke tid på virkelig å smake eller å trekke ut meningen i og verdien av erfaringer som vi allerede har hatt. Når vi er opptatt med den daglige runden med aktiviteter kan vi være for opptatte og involverte til å ha de nødvendige kvalitetene oppmerksomhet og ubundethet som er en forutsetning for klar visjon. Måten vi tilnærmer oss dette på kan være mye mer reflekterende og meditativ når vi i ro og mak kan skrive loggen vår. Vi kan bruke tid på å slappe av og stille oss inn på vår indre kilde til visdom, og på den måten søke tingene på en mye mer objektiv og ubundet måte. I så måte vil det for de fleste være nyttig og riktig å gå gjennom noen innledende øvelser med en eller annen form for disidentifikasjon og selvidentifikasjon for å kunne se tingene mer fra det høyere Selvs eller det ”sannferdige vitnets” utkikkspunkt. Regelmessig undersøkelse av erfaringer vi har på denne måten, kan forebygge psykisk forstoppelse og feilernæring som kommer av dårlig opptak av erfaring, og som får oss til blindt å gjenta selvdestruktive mønstre som vi ikke har oppfattet.

Når vi prøver å forstå betydningen av det vi erfarer, vil vi gradvis begynne å kjenne en ny følelse av å være levende, av helhet, og av evne til å styre våre egne liv. Vi vil komme i nærmere kontakt med den ”voksende knoppen” i vår bevissthet – den delen av oss som alltid går mot større kunnskap og integrasjon. Vi lærer at vi ikke nødvendigvis må forbli hjelpeløse ofre for situasjonen i øyeblikket, men at vi kan gjøre noe aktivt for å forandre de tingene som vi ikke liker ved oss selv eller i verden. Vi vil etter hvert begynne å bli kjent med de sidene av oss som er skilt fra eller er i konflikt med hverandre, og kan gradvis, gjennom en indre dialogprosess og kontakt med det indre selv, lære å harmonisere og integrere energiene våre.

Format

Det anbefales å bruke en perm og løsbladsystem. Det gir anledning til å fjerne og sette inn ark fra utskrifter, ta ut stoff til felles drøfting, tegne osv. Du kan bruke skilleark, merkelapper osv. etter behov. Hvis dagboken din er velstelt og pen, kan det bidra til at du behandler den som enda viktigere og til og med en ”hellig” bok. Nedtegnelser dateres for å tydeliggjøre utviklingslinjer.

Det er også til hjelp å alltid ha med seg en liten notatblokk i lommeformat, for å notere tanker eller inntrykk som du ikke har tid til å skrive ned i detalj. Hvis du får en betydningsfull tanke en eller annen gang i løpet dagen når du er opptatt med annet, kan du skrible ned noen ord som en huskelapp, for senere å utdype det i journalen din. Det vil antakelig være viktig for deg å ha en form for et slikt huskesystem ettersom inspirasjoner og intuisjoner fra det overbevisste har en tendens til å være flyktige og er lette å glemme hvis de ikke skrives ned. Sånn er det fordi de kommer fra et sted over og hinsides vår normale bevissthet og gripes i et øyeblikk av spontan meditasjon eller når en befinner seg i linje med det høyere Selv – ”på nett”. Erfaringer i disse endrede bevissthetstilstandene, liksom våre erfaringer i drømmenes verden, har en tendens til å forsvinne når vi vender tilbake til vårt vanlige bevissthetsplan hvis vi ikke gjør noe for å holde på dem. Av samme grunn er det nyttig å ha blyant og papir ved sengen, slik at du kan notere drømmer i det du våkner før du retter tankene mot dagen som venter på deg.

Spørsmål om stil er et personlig anliggende. Den måten du føler deg bekvem med er antakelig den beste måten å skrive på for deg. Dette skal ikke være noe offentlig dokument og er kun ment for å hjelpe deg til å komme i kontakt med deg selv. Hvis en omhyggelig, logisk fremstilling av tanker fungerer best for deg, så er det sannsynligvis den metoden du skal bruke. Hvis din naturlige stil derimot er en mer spontan ”strøm av bevissthet”, uten for mye tanke på grammatikk, staving eller logisk rekkefølge, vil det nok være mindre hemmende for deg å skrive på denne måten. Mange synes at en kombinasjon av begge disse fremgangsmåtene gir best resultat, fordi hver av dem tjener sitt formål.

Overskrifter du kan bruke

De følgende overskriftene foreslås bare som retningslinjer for å hjelpe deg med å komme i gang. Antakelig vil du bruke noen av dem mer enn andre når du først er kommet i gang med dagboken din, og det kan være at du ikke vil bruke enkelte kategorier i det hele tatt.

Dialog med ideer
Denne kategorien kan kartlegge ytregrensene for din intellektuelle utvikling. Den kan omfatte spørsmål som reiser seg for deg og svar på dem. Du kan utvikle undergrupper innen denne kategorien for hovedemner som danner fokus for dine intellektuelle interesser: ”Økologi”, ”Religion”.

Dialog med følelser
Denne kategorien kan hjelpe deg med å bli bevisst og forstå dine emosjonelle responser.

Dialog med kroppen
Under denne overskriften kan du notere erfaringer med fysiske øvelser, som Tai Chi, spontan bevegelse og annet, så vel som fysiske sansninger som vi mottar verdifulle signaler om i indre tilstander og følelser.

Dialog med sanseverdenen
Her kan du notere alle slags meningsfulle erfaringer med den fysiske verden. Bruk av denne overskriften kan hjelpe deg med å observere mer omhyggelig verden rundt deg og finne mer verdi og mening i den.

Dialog med personer
Denne kategorien kan brukes for å utforske dine forhold til spesifikke personer.

Dialog med hendelser
Under denne overskriften kan du notere responser som du har til betydningsfulle ytre hendelser i livet ditt. Mange slike hendelser har karakter av innvielse, forberedelse eller symbolsk betydning. ”Innviende” hendelser er når vi går gjennom en eller annen test eller prøvelse eller triumferer over en eller annen hindring, og på den måten overskrider terskelen til et nytt utviklingsstadium, som i innvielsesritualene i visse primitive kulturer eller hemmelige samfunn. ”Forberedende” hendelser er springbrett som styrker eller forbereder oss på en eller annen fremtidig erfaring på et høyere plan, gjerne for en innviende hendelse.

Symbolske hendelser er de som synes å være av personlig betydning for deg utover deres overflatebetydning. Denne kategorien inkluderer det Progoff har kalt in vivo drømmer eller reelle livserfaringer av en slik opphøyd betydning at de synes å være av symbolsk eller arketypisk karakter, som i et drømmescenario. Den kan også inkludere hendelser som Jung har beskrevet som ”synkronistiske”, der det er et meningsfullt sammenfall mellom ens indre tilstand og en hendelse i den ytre verden.

Planer, mål, streben, affirmasjoner
Denne overskriften kan gi fokus for arbeid med bevisst selvprogrammering og med ”idealmodell”-teknikker. Du kan notere og bekrefte dine intensjoner om å utvikle visse positive eller integrerende kvaliteter i deg selv, eller om å oppnå visse mål i den ytre verden.

Drømmer
Dette kan innebære en beskrivelse av en drøm, et fragment av en drøm eller serier med drømmer, innbefattet dine personlige assosiasjoner til ulike aspekter av drømmen og det Jung kaller ”amplifikasjon” eller beskrivelse, og intellektuell analyse av de ulike drømmesymbolene. Det kan også omfatte forsøk på bevisst løsning av et problem som drømmen presenterer med forskjellige dagdrømteknikker.

Mentale forestillinger, bilder
Dette kan innebære fantasier, visualiseringer eller erfaringer i andre sansedimensjoner. Her er det rom for spontane bilder så vel som de som kommer i meditative eller guidede forestillingsteknikker. Du kan notere dem skriftlig og, når det er mulighet til det, tegne dem. Det er til hjelp å notere følelsene og assosiasjonene du har i forhold til ulike aspekter av forestillingsbildene og tankene du har om hva de betyr.

Fantasi
Spiretanker, notater, skisser eller ideer til et arbeid om fantasi (en historie, et dikt, en film, et maleri osv.)

Diagrammer
Billedlige modeller av begreper eller prosesser. Disse kan være til hjelp for å klarlegge tanker i form av visuelle uttrykk eller kan være nyttige i kommunikasjonsøyemed.

Spontane tegninger
Dette kan omfatte tegninger utført på en helt fri måte, som skriblerier eller tegninger som kommer ved at en fokuserer på et spørsmål. Når en bruker denne teknikken, er det viktig å være avslappet og la dem skje på en spontan, ”automatisk” måte uten å styre prosessen. Fargestifter eller tusjpenner egner seg godt her.

Meditasjon
Noter erfaringene du har med ulike meditasjonsteknikker, og innsikter eller intuisjoner som kommer til deg. Se også Kreativ meditasjon.

Selv
Notater om din selvfølelse og personlige identitet, svar på ”Hvem er jeg”-spørsmålene, erfaringer med disidentifikasjon (s. 267) eller selvrefleksjoner og andre måter å oppleve sitt essensielle vesen på.

Vilje
Noter erfaringer du har med ulike øvelser i og stadier av viljestrening, og evaluering av dine styrker og svakheter på dette området. Noter enhver erfaring og omstendighetene de skjedde under der du hadde en sterk bevissthet om deg selv som en aktiv viljeskraft, samt alle slags teknikker som har vært nyttige for deg i utviklingen av din vilje.

Andre teknikker for vekst og utvikling
Denne overskriften kan omfatte din erfaring med alle andre typer øvelser som ikke allerede er ført opp her. Sørg for å notere så fullstendig som råd er omstendighetene der de forskjellige fremgangsmåtene var til hjelp eller ikke og din mening om årsakene til suksess eller mislykkethet med ulike metoder.

Høydepunktsopplevelser
Enhver ”høy” opplevelse av fred, glede, kjærlighet, forening osv. med deres omstendigheter og virkninger

Fikse ideer
Personlige problemer eller svakheter som du er klar over og som du gjerne vil arbeide med. Ta med enhver idé som du har om fremgangsmåter som du kan bruke for å overvinne dem. Det er nyttig å notere alle slags markante negative reaksjoner som du har på andre mennesker ettersom de kan gi deg tips om dine egne skjulte og projiserte problemer.

Sitater og bilder
Et sted å samle sitater som betyr noe for deg personlig fra det du leser, ”spiretanker” fra meditasjoner, og bilder som du synes om.

Tilbakeblikksøvelse
Her kan du oppsummere resultatene av ditt daglige tilbakeblikk (neste kapittel) der du forsøker å gå gjennom, fra vitnets eller observatørens ståsted, dagens hendelser.

Tidsperspektiver
Et sted å få kontakt med din egen bevegelse gjennom tiden og med vekst og endringer som kan ha funnet sted.

Del med andre...Email this to someoneShare on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn