Psykosyntese og meditasjon

Psykosyntese har god plass for meditasjon i ulike former. Faktisk var psykosyntesen den første terapeutisk retningen som innlemmet meditasjonsteknikker både i det analytiske og øvrige arbeidet. Assagioli kalte meditasjon «indre handling» og viet mye tid til å utvikle både sin egen evne til å meditasjon og meditasjonens plass i psykosyntese. En samling av hans etterlatte skrifter, Transpersonal Development, forteller om grunnlaget for og de konkrete resultatene av dette langvarige og omfattende arbeidet.

Kreativ meditasjon

Kreativ meditasjon kalte Assagioli det omfattende meditasjonssystemet i psykosyntese. Med tiden ble dette til et selvutviklingsprogram over flere år med praktiske øvelser til daglig bruk. I tillegg utformet han grunnleggende meditasjonsteknikker for identifikasjon med selvet, idealmodellering, roseøvelsen, viljearbeid og annet.

Kort sagt rommer kreativ meditasjon teknikker og tilnærmingsmåter for å øve opp kontroll over sinnet, rette seg mot og åpne seg for høyere bevissthet og velsignelse. Formålet er å gjøre høyere livskraft og bevissthet stadig mer tilgjengelig og formålstjenelig, samt å gjøre utøveren mer aktiv i sitt arbeid for å utvikle et større og mer bevisst selv.

Assagiolis artikkel «Hva er Kreativ meditasjon?» gir en skisse av grunntrekkene i kreativ meditasjon. Et tillegg i The Act of Will er også viet dette. I psykosyntese brukes kreativ meditasjon både på det personlige og transpersonlige plan, blant annet i arbeidet med å virkeliggjøre idealmodeller.

Meditasjon var standard tema for Assagioli i møte med studenter og andre tilreisende til instituttet i Firenze. Hver fullmånenatt var det meditasjonsvake i instituttets have. I mange år reiste Assagioli også til England om sommeren der han ledet utviklingen av et meditasjonssenter, Sundial House i Tunbridge Wells utenfor London. Det finnes en hjemmeside for dette. Også et større senter i California formidler kreativ meditasjon og er et eksempel på fruktene av Assagiolis vedvarende fokus på meditasjon.

Oppmerksomhetsblunking

Regelmessig praksis

Meditasjonsbegrepet i psykosyntese er ikke identisk med «guidet meditasjon», eller «fantasireiser», som i dag blir brukt innen en rekke terapeutiske retninger for utforsking av ubevisst stoff. Psykosyntese var den første psykologiske retningen som tok i bruk guidet meditasjon til dette formål, men guidet meditasjon er ingen avgjørende del av psykosyntese. Dette understreket Assagioli i sin erklæring om trening i psykosyntese på den siste store psykosyntesekongressen han ledet i Italia i desember 1973, mindre enn ett år før sin bortgang (se kilde nederst).

All slags meditasjon gir en eller annen form for resultat når den bare utøves regelmessig over tid. Det spesielle med psykosyntese er at kreativ meditasjon brukes ikke bare for å belyse eller gå inn i enten det ene eller det andre, men for å utforske, utvikle og forene det hele ? det underbevisste, overbevisste og mellombevisste blir aktualisert og realisert i et stadig mer samlet selv.

Her kan det passe å nevne at begge Assagiolis hovedverker på engelsk, Psychosynthesis og The Act of Will, avsluttes med artikler om betydningen og viktigheten av regelmessig meditasjon for terapeuter, pedagoger og enhver som søker aktiv selvutvikling for seg selv og andre. Og den tredje boken av ham på engelsk dreier seg, som nevnt ovenfor, spesielt om åndelig, eller transpersonlig, utvikling.

Teosof?

Assagioli presenterer kreativ meditasjon uten noen som helst henvisning til særlige trosretninger eller tankesystemer. Derimot refererer han til og siterer kort fra zen, rajayoga og andre klassiske systemer for selvutvikling. Assagioli framhevet alltid psykosyntesen som et åpent system som kan innlemme alt som bidrar til syntese.

Likevel knytter noen Assagiolis esoteriske arbeid til teosofi, et begrep som går igjen i europeisk åndshistorie helt tilbake til det 6. århundre. (I sitt mest tydelig uttykk på 1800-tallet er teosofi en trosretning og et øst-vest brobyggerprosjekt med utgangspunkt i hinduistisk yogalære. Etter en innledende etablering med utgangspunkt i østlig mystikk, delte denne formen for teosofi seg i et antall retninger, som f.eks. Rudolf Steiners mer kristent orienterte antroposofi. I dag gjenfinnes opprinnelig teosofisk tankegods i mangt og mye innen New Age, uten at en alltid med sikkerhet kan påstå at slike elementer er fra teosofi eller er hentet mer direkte fra indiske, kinesiske eller andre kilder.)

På Assagiolis tid var teosofi den retning i Europa som mest tydelig hevdet verdien av også ikke-kristen kontemplasjon. Assagiolis mor var teosof, Assagioli skal også ha vært det, og han skal noen år før sin død ha uttalt til en nysgjerrig besøkende at teosofien var hans private religion som han ikke ønsket offentlig søkelys på. Ett er sikkert, Assagioli framsto aldri som teosof. Han pleide forbindelser med en rekke åndsmennesker i sin samtid, som Rabindranath Tagore, D.T. Suzuki, Herman Keyserling og mange andre. Svært meget kan fortelles om hans omfattende interesser og aktiviteter på åndsområdet, og alt hva dette viser om et udogmatisk og inkluderende livs- og åndssyn.

Mot denne bakgrunn bør vi antakelig forsøke å se Assagiolis store arbeid i en videst mulig og uavhengig sammenheng, og ikke som et uttrykk for eller på grunnlag av noen spesiell retning. Det var også slik han ettertrykkelig ønsket det. Antakelig er det en oppgave for psykosyntesen å lokalisere enhver genuin kilde til god meditasjon, helbredelse og selvutvikling for å bidra til å bære dem alle fram og utvikle dem videre i vår tid.

Kilder

Assagioli om tenkning og meditasjon
«Training; A Statement», R. Assagioli
The Act of Will, R. Assagioli
Psychosynthesis, R. Assagioli

Del med andre...Email this to someoneShare on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn