Styrking av viljen i livscoaching

Av Martha Crampton, PhD [skrevet i  2000]

Innledning

Viljen har en mer sentral og uttrykkelig rolle i coaching enn i psykoterapi. Den rike forståelsen for vilje som psykosyntese gir, kan, tror jeg, være et viktig bidrag på dette området. I denne artikkelen vil jeg innlede om coaching-paradigmet og drøfte noen måter viljen brukes på i coaching.

Moderne coaching kom for alvor i gang mot slutten av 1990-tallet (se Ellis 1998, Fortgang 1998, og Witworth, Kinsey-House og Sandahl 1998). Entusiaster mener at det å ha en personlig coach snart vil bli sett på som en nødvendighet for alle som tar sikte på et vellykket og rikt liv. I dag (2000) er det anslagsvis 3000 coacher og 100.000 klienter i USA, og talene skyter i været. En av dagens mest populære bøker om emnet, Take Time for Your Life, av Cheryl Richardson (1999) står på New York Times sin bestsellerliste, og Fortune (1. februar 2000) hadde nylig en artikkel om ledelsescoacher som sa: ”Det hotteste innen ledelse nå er ledelsescoaching.”

Coaching kommer fra fagområder som veiledning, samtaleterapi, konsulentvirksomhet og organisasjonsutvikling. I det siste har coaching framstått som et eget fagområde med profesjonelle organisasjoner og faglige normer. Den fremste ressursen for virksomhetscoacher og personlige coacher er International Coach Federation (ICF) [coachfederation.org]. ICFs misjon er å bidra til medlemmenes felles forståelse og profesjonelle utvikling, og profesjonens etiske selvregulering. På nåværende tidspunkt utvikles det en akkrediteringsprosess.

Personlige coacher sammenlikner ofte arbeidet sitt med det sportscoacher gjør. På samme måte som en olympisk coach forbereder atleter på å ta gull, samarbeider personlige coacher med klienter for å hente ut det beste i dem i deres personlige og profesjonelle liv. ICF definerer coaching som ”en pågående relasjon som fokuserer på at klienter foretar seg noe får å virkeliggjøre sine visjoner, mål eller ønsker.” Definisjonen fortsetter, ”Coaching innebærer en prosess der undersøkelse og personlig oppdagelse bygger klientens oppmerksomhetsnivå og ansvarsfølelse, og gir klienten struktur, støtte og tilbakemelding. Coaching-prosessen hjelper klienter med både å definere og oppnå profesjonelle og personlige mål raskere og enklere enn ellers ville vært mulig.” (Fra en ICF-brosjyre)

Det finnes ulike spesialområder, som ledelsescoaching, karrierecoaching, relasjonscoaching, coacher for barn, gründere og nesten enhver tenkelig markedsnisje. Coaching som tar for seg alle områder i et menneskes liv kalles gjerne ”personlig coaching” eller ”livscoaching”.

Coacher arbeider på mange forskjellige måter. Den mest vanlige måten er ukentlige 30 minutters telefonmøter [Skype…]. Mellom sesjonene tar klienten skritt mot målene de definerer med assistanse av coachen. Framskritt rapporteres i neste sesjon. Det kan være kommunikasjon mellom sesjoner via e-post, teksting eller korte telefonsamtaler. Telekonferanser brukes ofte i gruppecoaching. Ny teknologi gjør at vi kan arbeide effektivt på distanse. For meg er det spennende å kunne arbeide med mennesker verden over fra hjemmekontoret mitt, uten å være begrenset geografisk.

En drøm om coaching

Nylig våknet jeg en natt av en drøm som var et sterkt uttrykk for min visjon om coaching. I drømmen gikk en kvinne langs en vei, en arketypisk livsvei. Jeg ble slått av den uvanlige energien hennes. Hun var helt utrolig klar over hva det var hun skulle og forsettet hennes var urokkelig. Det var som om hun hadde et hellig oppdrag. Jeg følte at ingenting kunne få henne bort fra formålet, og samtidig var hun ikke drevet av ego. Energien hennes fra fredfull og balansert. Hun gikk med lette, grasiøse skritt og stille selvtillit, i det som kunne beskrives som en ”flyt-tilstand”. Det virket som om hun fikk styrke og ble ført langs veien av en energi som kom fra hinsides henne selv, en høyere kraft. Jeg ble inspirert av å se henne og sa til min ledsager i drømmen, ”Denne kvinnen har nok en coach.”

Når jeg tenker på denne drømmen, er det flere ting som slår meg som betydningsfulle i et coaching-perspektiv:

  • Vedkommende er forbundet med sin livsgjerning eller spirituelle oppgave.
  • Hun er i stand til å holde stø kurs mot dette og ikke bli avsporet.
  • Hun er så i linje med høyere vilje at denne kraften fører henne uhindret, og driver henne fremover på en tilsynelatende uanstrengt måte.

Avsnittene som følger drøfter hvordan coaching adresserer disse ulike aspektene av viljen.

Coaching og Høyere Vilje: Den spirituelle forbindelsen

Som en spirituelt forankret coach er mitt mål å hjelpe folk med å få kontakt med sitt Høyere Selv og leve et sjelelig inspirert liv. Selv om jeg har dette idealet også i mitt arbeid som psykotereapeut, opplever jeg det som et enda sterkere fokus i coaching. Ettersom coachingklienter gjerne er mer selvrealiserende enn den vanlige psykoterapiklient, fokuserer de gjerne på det livet de ønsker å leve heller enn å fastslå hva som er galt. Dette leder helt naturlig til utforsking av deres høyere formål.

Etablere den essensielle forbindelsen

Jeg tror fullt og helt at den beste måten jeg kan støtte klienter på i å bygge deres spirituelle forbindelse er at jeg selv kommer i kontakt med deres essens. Denne forbindelsen har med energi å gjøre. Det er en taus anerkjennelse og bekreftelse av hvem den personen er som vesen. Dette inviterer deres essens til å komme frem og ta sin plass i verden.

De fleste av oss lider av den primærsåringen fra barndommen av å ikke ha vært anerkjent som et suverent og unikt spirituelt vesen. I stedet er vi blitt manipulert av betinget kjærlighet for å passe til en annens oppfatning av hvem vi burde være. Coachens ubetingete og ærende tilnærming bidrar til å hele dette såret. En av de mest velkjente livscoachene ser på et bilde av hver av sine klienter flere ganger om dagen som en hjelp til å opprettholde denne formen for forbindelse. Når en person føler seg holdt på denne måten, føler de seg trygge nok til å komme ut av skjulet og uttrykke sitt sanne Selvs vilje i verden.

Holde hellig rom

Det nest viktigste vi kan gjøre er å ”holde hellig rom” for klienten. Dette er også noe som skjer på et energiplan. Det grunner seg på å bekrefte og stole på klientens prosess. Dette innebærer å være klart og tydelig rettet mot klientens evne til å komme i kontakt med sitt eget visdomsvesen, og finne svarene de trenger i en selv. Dette fordrer å lytte med respekt og dybde til det som prøver å komme til uttrykk i klientens liv. Denne fremkallende holdningen bringer frem klientens dypeste sannhet og indre ressurser.

Muliggjøre prosesser for å klargjøre visjon, kjerneverdier og livsoppgave

Coacher gir ofte klienter øvelser som bidrar til å gjøre visjonen, kjerneverdiene og livsoppgaven deres klarere. Når folk tar valg basert på sine kjerneverdier kommer lidenskapen og geniet i dem frem. Vanligvis bruker jeg en verdiøvelse der klienter lister opp høydepunktsopplevelser som har gitt dem en dyp følelse av oppfyllelse. Så utforsker vedkommende de personlige kvalitetene, ferdighetene og verdiene som er virksomme i disse erfaringene. Røde tråder identifiseres og en liste over fem eller seks kjerneverdier utarbeides basert på disse røde trådende.

Den guidete meditasjonen ”Det fremtidige selv” blir også mye brukt i coaching (Whitworth et al, 1998, s. 219). Den tar klienten med på en reise inn i fremtiden der de møter en fullt utviklet versjon av dem selv. Det fremtidige selv deler med det nåtidige selv hvordan han eller hun kom seg fra der klienten er i dag til den fremtidige tilstanden. I en relatert øvelse ser klienten for seg det fremtidige selv på en scene foran et publikum. Det fremtidige selv snakker til publikummet på en måte som er dypt bevegende og endrer folks liv. Den slags øvelser kan gi nyttige ledetråder om klientens kjerneverdier, essensielle kvaliteter og spirituelle oppgave.

Coacher bruker også mer bevisste prosesser for å utforske klientens visjoner om sine liv. Dette kan innebære å stille spørsmål som:

  • Hvordan ønsker du at ditt liv skal se ut om fem (10, 20) år?
  • Hva ønsker du å bidra med her i verden?
  • Hva vil du at arven etter deg skal være?
  • Hvordan vil du bli husket?

Sørge for praktisk intuitiv og spirituell trening

Noen coacher lærer klienter ferdigheter i å utvikle sin intuisjon og styrke sin spirituelle forbindelse. Det er vanlig å foreslå en måte å meditere på. En spirituelt orientert coach får klienter til å identifisere den ”klar”-ferdigheten som fungerer best for dem, det være seg klarlytting, klarsyn, klarkontakt (følelse) eller klarsinn (viten). Derpå trener coachen vedkommende i å være oppmerksom på denne kanalen.

Jeg kan spørre klienter om å få frem et bilde eller en konkret følelse i kroppen når de fokuserer på en spesiell ting. Den klassiske psykosynteseteknikken med å få klienten i dialog med en vis skikkelse eller indre rådslager passer også godt til coaching. Den slags dybdeteknikker gjør klienten i stand til å komme i kontakt med sitt indre ledelsessystem og inspirerer ofte høyst kreative ideer. Drømmearbeid erpasser også inn med coaching.

Noen ganger bruker jeg mine egne intuitive evner for å få vite hva som foregår i en klient. Jeg er utdannet i Stillpoint-instituttets prosess med energidiagnose som gir et nyttig ”røntgenbilde” av av psyken basert på cakrasystemet. Dette er en hjelp for meg til å forstå hvor det Høyere Selvs vilje styrer hen, i tillegg til ting som vedkommende kan ha å gjøre med sin personlige vilje.

Jeg opplever at det å sentrere ens oppmerksomhet i hjertet er en av de raskeste og mest effektive måtene å nå visdomsvesenet på. En enkel teknikk som passer godt til coaching inviterer personen til å legge en hånd over hjertet mens en fokuserer på noe spesielt og senser hva hjertet sier om den saken. Det er enkelt å gjøre dette i en telefonsamtale. På et øyeblikk kan denne enkle teknikken endre en person fra å være identifisert med en negativ tankegang til en utvidet sinnstilstand der de erfarer klarhet, medfølelse og forløsning av sunne viljefunksjoner.

Et eksempel på ”hånd-på-hjerte”-teknikken i telefoncoaching fant sted i en sesjon jeg ledet tidligere denne uken. Min klient, som sitter i styret ved et kommunalt teater, var i ferd med å gå av på grunn av en uenighet hun hadde med rollebesetteren. Selv om hun ikke gjerne ville fra styrevervet, som hun satte pris på, så hun ingen løsningen på konflikten. Hun var redd for å bli sint hvis hun måtte ha noe med vedkommende å gjøre. Da hun la hånden over hjertet fikk hun med en gang et nytt syn på saken. Det gjorde henne i stand til å se at hun selv hadde vært del i å skape konflikten slik at hun kunne velge å tilgi den andre. Hun laget en plan for å forberede seg på dette og bestemte seg for å møte vedkommende så snart hun kjente seg i stand til å gå til møtet med en konstruktiv, helbredende innstilling. Ved å komme i kontakt med sitt hjertes visdom ble hun i stand til å ta et skritt tilbake fra offerposisjonen og rette viljen sin mot å løse konflikten.

En annen effektiv metode for å fokusere oppmerksomhet i hjertet er ”frys-ramme”-teknikken (Childre og Martin, 1991), utviklet av Heartmath-instituttet. I denne tilnærmingen blir hjertet aktivisert ved å puste inn i det (forestille deg at du sender åndedrettet ditt til hjertet ditt) og fremkalle minner om åpenhjertete erfaringer fra tidligere.

Komme i kontakt med Høyere Vilje

Det finnes mange metoder for å hjelpe klienter med å komme i kontakt med sin høyere vilje. Det er synes viktig at coachen er personlig forankret i metoden som brukes slik at han eller hun kan holde tankeformen med større formålsrettethet. Det er også viktig at metoden passer klientens eget temperament og innstilling.

En metode jeg synes er spesielt nyttig er å gi tilbakemelding om klientens energi når hun eller han snakker om noe. Når folk er i kontakt med sitt høyere formål opplever jeg en følelse av oppstemthet, en slags elektrisk ladning. Når de gjør noe fordi de tror at ”bør” gjøre det, er det en tung, livløs energi. Speiling av dette tilbake til klienten kan øke deres bevissthet om hva det er de virkelig ønsker. På denne måten støtter viljen deres sanne Selv.

Beslektete fremgangsmåter som er blitt utbredt blant livscoacher er ”tiltrekningscoaching” og ”radikal egenpleie”. Hensikten med tiltrekningscoaching er å få folk til å endre seg fra å kjempe for å få det de vil til å tiltrekke seg disse tingene uanstrengt. Det er to grunnleggende regler:

  • Utelat det som tapper deg for energi, og
  • Legg til det som gir deg energi.

Premisset er at ved å eliminere ”energitappere” (dvs. rot, uavsluttete prosesser, en knapp som mangler på jakken din, oversette finanser), så blir du mer ”attraktiv” og skaper rom i livet ditt for at gode ting kan slippe til.

Taane Miedaner (2000), en forkjemper for tiltrekningsprinsippet, sier at når livet hennes er ryddig, blir hun ganske enkelt i stand til å tenke på noe hun ønsker seg og som nesten øyeblikkelig dukker opp i livet hennes. Hun forteller en historie om å bestemme at hun ville ha mer publisitet og ble invitert til lunsj samme dag av en person som åpnet dørene til en stor utgivelse. Dette lyder mer som New Age ”manifestering” enn som psykosyntesens grunnleggende syn på stadiene i viljehandlinger (Assagioli 1973/1999).

Den ”radikale egenpleie”-tanken tilskrives Shirley Anderson, som en gang var Cheryl Richardsons coach (1999). Cheryl beskriver denne fremgangsmåten i sin bestseller Take Time for Your Life. Coaches som jobber med egenpleie kan være til stor hjelp for folk i utbrenthetssporet. De oppmuntrer klienter til å leve balanserte liv, sette sunne grenser, og gjøre det som nærer dem. Antakelsen er at overarbeid og stress reduserer vår kreativitet og effektivitet. Med radikal egenpleie, velvære og bedre helse blomstrer relasjoner, og klienter blir faktisk mer, ikke mindre, produktive.

Egenpleie og tiltreknings-metodene baserer seg på å behandle seg selv som en person hvis liv har verdi i seg selv, heller enn å være en bruk-og-kast maskin. Muligens vokser disse ideene fram som en motvekt til selvskadingen som er så utbredt i vår arbeidsnarkomane kultur. Uansett så åpner de for et nytt perspektiv på viljen. De tydeliggjør at det kan være mildere og enklere måter å få tingene gjort på enn bare strevsomt slit. Er det mulig at det å skape oversikt i livene våre, eliminere selvsabotasje og ære våre sanne behov skaper hellig rom der Selvets vilje lettere kan komme til uttrykk? Kan det å sette virkelig pris på oss selv heve vibrasjonen vår til et punkt der kraften i intensjonen vår er enormt forsterket? Coachingområdet kan være fruktbar mark for å forske på prinsippene med ”manifestasjon”.

Coaching og personlig vilje: Sette mål, prioriteter og grenser

Noen coacher fokuserer på personlig vilje, andre på Høyere – spirituell eller transpersonlig – Vilje. Spirituelt forankrete coacher innleder gjerne med å utforske klientens verdier og høyere formål. Dette gir rammer for å etablere spesifikke mål. Når en persons mål uttrykker kjerneverdier, forløses lidenskap og kreativitet. Personlig vilje kommer i linje med å utføre høyere Selvs vilje.

Utarbeide en avtale

En ”coachingavtale” blir vanligvis utarbeidet, der klientens ønskete fokusområde blir tydeliggjort. Noen mennesker har spesifikke anliggende, som ny jobb eller håndtere en eller annen krise. Andre ønsker å se på alle sider av livene sine, så som helse, relasjoner, finanser og miljøet de lever og arbeider i. Når de har utforsket sine kjerneverdier, jobber klienter med coachen sin for å utvikle mål som uttrykker disse verdiene på forskjellige livsområder. Det er avgjørende at målene er klientens og at coachen unngår en foreldre- eller en grinete rolle.

Coachen assisterer vedkommende i å se for seg muligheter, utvikle alternativer, etablere tidshorisonter og prioriteter, og forplikte seg til realistiske mål innen en spesifikk tidsramme. Hver coachingsesjon går gjennom klientens fremskritt i forhold til mål som ble satt i foregående sesjoner og nye mål blir skapt for neste uke. Klienter kan forplikte seg igjen til eksisterende mål, eller revidere tidligere planer. På coachingspråket kalles det ”forespørsel” (request) når coachen (gjerne i samarbeid med klienten) foreslår konkrete skritt mot klientens mål mellom sesjoner. Klienten kan på sin side akseptere, omforhandle eller avslå en slik forespørsel.

Reflektere på ens målsettende prosess

Jeg reflekterer ofte med klienter på hvordan de foretar valg og setter seg mål her i livet. Vi gjør det når de setter seg mål for en periode fremover og når de rapporterer om hva de har oppnådd mellom sesjoner. Det er nyttig å se på hvilken del av en person som trekkes mot enkelte valg. Ofte er en delpersonlighet eller et kompleks involvert – pleaseren, rebellen, den drevne, martyren eller den som ikke er bra nok. Dogmer, som at ”Jeg kan ikke få det jeg virkelig ønsker meg” eller ”Det er egoistisk å fokusere på mine egne behov” kan spille en rolle. Klienter fristes ofte til å sette seg mål som de tror de ”bør” innfri i stedet for mål med egenverdi. En av de mest nyttige inngrepene en coach kan gjøre er å la klienter få vite at ”bør”-energi er i gang og, på den andre side, når de lyser opp med autentisk glede og lidenskap.

Andre viljeproblemer som ofte viser seg er tendenser til å overforplikte seg, til å gi opp, til å mangle grenser, eller å stirre for høyt eller for lavt. Delpersonlighets-integrasjon kan bidra til at en klients vilje slutter opp om hans eller hennes mål.

Høre om det som er gjort eller ikke gjort

Når en klient ikke oppnår mål som de har satt seg selv får man en vidunderlig mulighet til læring. Coacher må beskytte klienter fra sin indre kritiker (både klientens og ens egen) i slike stunder, ved å dyrke en nøytral, observerende holdning. Det er viktig at coachen er ”sitt nøytrale” selv, og legger føring for en aksepterende holdning.

Jeg opplever følgende spørsmål som tjenlige når det gjelder å lede klientens refleksjon:

Ytre handlinger som er gjennomført
  • Hvilke skritt tok du og hva var resultatet?
  • Hvis du ikke oppnådde visse mål som du hadde satt deg, hva handlet det om?
Indre erfaring
  • Hva var din erfaring med dette?
  • Følte du selvsikkerhet, angst, glede, skyld, motstand osv.?
  • Hvilke antakelser skapte disse følelsene?
  • Sto alle deler av deg samlet bak målene dine?
Prosessere erfaringen
  • Hvordan har du prosessert det som skjedde?
  • Kan du se på det fra et nøytralt sted uten å dømme deg selv?
  • Hva lærte du om deg selv?
  • Hvilke konklusjoner trekker du av denne erfaringen?

Prosessere fra et Høyere Selv- eller Visdomsperspektiv

(Bruk en sentreringsprosess, som meditasjon, hjertesentrert, eller forestillingsteknikker, for å se situasjonen i et utvidet perspektiv. )

  • Hva slags læring eller nye alternativer åpenbarer dette?

Neste skritt

  • På bakgrunn av det foregående, hvilke neste skritt kunne du tenke deg å planlegge?

Hvis prosessen er håndtert med følsomhet kan det være like verdifullt å reflektere over mål som ikke er oppnådd som faktisk oppnådde mål. For eksempel hadde en klient, en kommende skuespiller, satt seg som mål å gå på tre prøvespillinger. Hun merket at hun hadde motstand mot dette og hadde ikke gjort det da hun kom til den neste coachingsesjonen. Når vi drøftet dette, ble hun oppmerksom på at hun misunte sine venner som hadde agenter og ikke måtte kaste bort tid på prøvespillinger. Hun innså at hun gjerne ville ha en agent selv og kunne antakelig få en. Hun tok den viktige kursendringen fra klaging til styrking ved å klargjøre for seg selv hva hun ønsket og bestemte seg for å oppnå det. Uken etter fokuserte hun viljen sin på å ta skritt for å finne en agent.

Sette grenser

Folk flest har problemer med å sette sunne grenser. Selv kjente coacher sier at, uten sin egen coach, går de seg vill. De blir distrahert, overforpliktet, og overstresset, og tar selvsaboterende beslutninger som undergraver det de egentlig vil.

I vår kultur er det ikke ofte at en persons virkelige Selv blir anerkjent og støttet. I stedet er det press på å tilpasse seg andre folks oppfatninger og agendaer. Å lytte til sine egne behov er ikke en høyt oppmuntret ferdighet. Tvert i mot blir barn alt for ofte fortalt at det er selvisk å tenke på sine egne behov og arrogant å ville ha for mye lykke eller suksess selv. Ikke rart at vi som voksne ofte kjenner oss på sviktende grunn når det kommer til å treffe valg på egne vegne. Når vi mangler et grunnlag av ubetinget kjærlighet i livet vårt, forsøker vi å få selvbekreftelse ved å please, gjøre inntrykk på eller ta vare på andre. En coach bidrar med nødvendig tillatelse og støtte for folk til å drømme store drømmer og forfølge dem i praksis.

Jeg hadde en interessant opplevelse nylig med å hjelpe en klient med å sette grenser. Hun var blitt tilbudt stilling som administrerende direktør i en tjenesteytende organisasjon der hun hadde jobbet som frivillig lærer. Selv om hun mislikte administrativt arbeid, følte hun at hun burde ta jobben. Hun ønsket å please kollegaene og likte å bli verdsatt med en lønn. Jeg hjalp henne til å lytte til sine egne følelser om dette og oppmuntret henne til å være tro mot det hun virkelig ønsket. Til sin overraskelse var hun i stand til å forhandle seg fram til drømmejobben der hun fikk arbeide med det hun ville uten å måtte ta administrative oppgaver. Gjennom å ta denne holdningen om å være sann mot seg selv, kunne hun tappe en dypere ressurs i sitt vesen. Hun gikk inn i en periode med intens dialog med sitt høyere Selv der hun opplevde at skrittene hun tok var guddommelig ledet. Kort etter fikk hun det hun tror er sin livsoppgave. Dette har forløst en utrolig lidenskap i henne som er inspirerende å være vitne til. Moralen: Når vi setter grenser som ærer vårt sanne vesen skaper vi rom for høyere Selv i vårt liv.

Bruk av terapeutiske teknikker for å frigjøre vilje i coaching

Når klienter møter en hindring i å bruke viljen sin, må coachen avgjøre i hvilken grad han eller hun er komfortabel med å adressere terapeutiske temaer i en coachingsituasjon. Meningene går i sær blant coacher om hvorvidt en coach bør prøve å håndtere emosjonelle ting. Noen foretrekker å unngå dette området helt og holdent. Andre trekker ubesværet på en terapeutisk bakgrunn for å bistå klienter i å løse opp i ting som står i veien for å skape ønskete resultater. Uansett er det forskjell på terapi og coaching også når det gjelder å anvende terapeutiske teknikker. I motsetning til psykoterapiklienter som er ute etter å lindre smerte eller mangelfull funksjon, ønsker coachingklienter å gå utover det ordinære for å oppfylle sine høyeste potensialer. En coach må ikke miste denne sammenhengen av syne når han eller hun håndterer emosjonelle problemer.

Jeg opplever at noen verktøy fra min terapeutiske verktøykasse passer godt i coachingarbeid. Ettersom mesteparten av coaching finner sted via telefon, må metoder som brukes være anvendelige når klienten ikke er fysisk til stede.

I de siste par årene har nye metoder som i stor grad setter fart i prosessen med å forløse usunne mønstre kommet inn i det psykoterapeutiske fagfeltet. De er blitt kalt ”kraftterapier” og ”energipsykoterapi”, og gir bemerkelsesverdige gjennombrudd når det gjelder å frigjøre vilje. Association for Comprehensive Energy Psychology [www.energypsych.org ] er dannet det siste året, og gir en paraply for utøvere som er interessert i disse og relaterte metoder.

Den mest kjente metoden for energiterapi er EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) [www.emdrnorge.com]. Denne metoden, som brukes mye i traumearbeid, får klienten til å fokusere på en forstyrrende tanke, følelse eller hendelse mens vedkommende mottar bilateral stimulering gjennom øyebevegelser eller binaural lyd. Jeg bruker ofte denne høyst virkningsfulle prosessen når jeg arbeider ansikt til ansikt med en klient, men det er ikke anbefalt for telefonarbeid.

Noen av de energipsykoterapeutiske teknikkene passer bedre for telefoncoaching. Disse metodene får klienten til å trykke lett eller tappe visse punkter på akupunkturmeridianene mens de fokuserer på den uønskete tanken, mønsteret eller emosjonelle tilstanden. Typisk, og ofte i løpet av et par minutter, løser den emosjonelle ladningen seg opp, og klienten får innsikt i problemet, og hun eller han blir i stand til å disidentifisere fra dogmet som ligger til grunn for det. Denne prosessen kombinere intensjon med å balansere energisystemet for å oppnå resultater så raskt at det noen ganger virker mirakuløst.

De meridianbaserte terapiene som jeg foretrekker er Emotional Freedom Technique (EFT) og Tapas Acupressure Technique (TAT) på grunn av deres enkelhet og at de er lette å bruke. Nylig anvendte jeg EFT i en coachingsesjon med en mann som jobber som grafisk designer. Vedkommende led så dypt av følelser av å ikke strekke til når ha skulle gjøre presentasjoner så han sa nesten opp. I en fem-minutters runde med EFT-prosessen, så han hvordan han skapte sin egen angst. Han innså hvordan hans egen forestillingsevne gjorde andre til dommere så han følte at han måtte bli en annen for å komme dem i møte. Han skjønte at han kunne se andre mennesker, ikke som dommere, men som lagspillere som hjalp hverandre med å løse utfordringer. Han sa, ”Jeg har valgt å plassere meg selv vi en labyrint, men ingenting hindrer meg i å gå ut av den.” Mot slutten av vår telefonsamtale var viljen hans fast besluttet på å gjøre suksess i det selskapet. Han kjente seg med ett sikker i rollen som presentatør og før en uke var gått ble han tilbudt en forfremmelse som kreativ leder.

Oppsummering

Det virker som om den framvoksende livscoaching-profesjonen forutbestemt til å spille en rolle i fremtiden, som støtte for relativt sunne mennesker i deres bestrebelse etter å virkeliggjøre hele sitt potensiale. Dette er et fagområde som gir viljen en sentral rolle, og som trekker på både personlige og spirituelle nivåer av denne sentrale psykologiske funksjonen. I motsetning til psykoterapi, forutsetter coaching at klienter har tilstrekkelig emosjonell integrasjon til at de kan fungere i selvansvarlighet, i det minste som et ideal, og at de kan bruke viljen sin med en viss effektivitet. Dette vil i psykosyntesforstand si grunnleggende nivåer av god vilje og ferdighetsvilje. I denne sammenheng vil Assagiolis (1973/1999) dype innsikter i viljens vesen og funksjon, som var så langt forut for sin tid, kunne finne et lydhørt publikum.

Kilder

Assagioli. R. (1999). The Act of Will. Woking, England: David Platts Publishing Company. (Original work published 1973).

Childre. D.L. and Martin. H. (1999). The Heartmath Solution. San Francisco: Harper.

Ellis. D. (1998). Life coaching: A new career for helping professionals. Rapid City, SD: Breakthrough Enterprises.

Fortgang, L. (1998). Take yourself to the top. New York: Warner Books.

Miedaner, T. (2000). Coach yourself to success. Chicago: Contemporary Books.

Morris, Betsy. (2000, February 21). «Executive coaches.» Fortune. 144ff.

Richardson, Cheryl. (1999). Take time for your life. New York: Putnam.

Whitworth, L.; Kinsey-House, H.; and Sandahl, P. (1998). Co-active coaching. Palo Alto: Davies Black Publishing.

Publisert på norsk i Psykosyntese 2015, og opprinnelig på engelsk i Association for the Advancement of Psychosynthesis´ utgivelse Conversation in Psychosynthesis: Reflections on the Will, Part 1 (mai 2000). Oversatt og gjengitt med forfatterens tillatelse 2005.
Del med andre...Email this to someoneShare on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn