Syntese

Når valget av idealmodell er foretatt, går en i gang med personlig psykosyntese i praksis. Det konkrete arbeidet med å etablere og utvikle en mer velfungerende personlighet kan deles inn i tre:

1. Nyttiggjøring av energier som allerede finnes i vedkommende. Dels består disse av energiene, kreftene, egenskapene osv. som blir forløst i arbeidet med traumer, bindinger, fortrengninger osv. ”nede i egget”, altså i det underbevisste. Dels består de av latente, oversette tendenser – som gjerne finnes i det overbevisste. Slik nyttiggjøring krever omdanning eller forvandling (transformasjon) av mange ubevisste krefter.

”Deres egen formbarhet og foranderlighet gjør dette mulig. Faktisk er slik omdanning en uavbrutt prosess i oss. Akkurat som varme omdannes til bevegelse og elektrisk energi, og omvendt, forvandles våre emosjoner og impulser til fysiske handlinger eller til fantasirike og intellektuelle aktiviteter. Omvendt kan idéer vekke emosjoner, eller omdannes til planer og derav til handlinger.” (Psychosynthesis, s. 29)

Assagioli peker her særlig på nytten av meditasjon. Ikke minst veiledet meditasjon, såkalte ”fantasireiser”, for å hente opp informasjon fra underbevisstheten, og kreativ meditasjon for både å heve personlige energier til høyere plan samt å åpne seg for høyere energier som strømmer til en fra det overbevisste.

2. Utvikling av mangelfulle eller utilstrekkelige trekk ved personligheten. Denne utviklingen kan skje på to måter: gjennom fremkalling, selvsuggesjon og kreativ bekreftelse; eller gjennom metodisk trening av de underutviklede funksjonene – sansning, tenkning, hukommelse, forestillingsevne, intuisjon, vilje. Slik trening likner Assagioli, som vi har sett, bl.a. med kroppsøvelse eller utvikling av tekniske ferdigheter som å synge eller spille et instrument.

3. Systematisert, samordnet beherskelse av de ulike psykologiske energiene og funksjonene, etableringen av en solid sammensatt personlighet.

Dette er i korte trekk prosessen for å oppnå psykosyntese. Det skal imidlertid understrekes at samtlige nevnte stadier og metoder er nært beslektet. De behøver ikke å opptre i streng rekkefølge med klart avgrensede perioder eller faser. Et levende menneske er ikke en bygning hvor legging av grunnmuren følges av reising av veggene og til slutt legging av taket. Man kan gå i gang med psykosyntesens omfattende indre program fra ulike sider og vinkler samtidig, og de ulike metodene og aktivitetene kan viselig veksle i kortere eller lengre sykluser, alt etter omstendighetene og indre forhold. (Psychosynthesis, s. 29)

Tese – antitese – syntese

Artikkelen What is Synthesis? innledes med en gjennomgang av syntesens plass i idéhistorien. Platon, Bruno og Hegel har alle grepet det vesentlige i å kunne forene tilsynelatende motsetninger i en ny og mer velfungerende og meningsfull virkelighet. Foruten å se syntese i filosofisk og dialektisk forstand, drøfter denne nøkkelartikkelen også konvensjonelle vitenskapelige og psykologiske perspektiver ved syntesen.

Del med andre...Email this to someoneShare on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn