«Unyttige» viljeøvelser

Studier i kreativitet viser at det å gjøre noe annet enn det en tror en bør og skal, kan virke forløsende på skaperkraften. Eksemplene på at tilfeldigheter og unntak gir uventede gode resultater er mange, også fra de store oppfinnelsenes historie der til og med rene feil har gitt store oppfinnelser. Visste du f.eks. at frottéhåndkleet så dagens lys da en spinnemaskin i England gikk «galt» og en bestyrer tilfeldigvis la merke til at her lå det muligheter.

Også i viljearbeidet kan det være viktig å se på annet enn det en tror en er nødt til å gjøre eller konsentrere seg om, for å komme videre i arbeidet med å forløse indre energier og kraft. Assagioli skriver i Psychosynthesis om denne metoden at den består i å utføre et antall enkle og lette små oppgaver, med presisjon, regelmessighet og iherdighet:

Slike øvelser kan gjøres av alle uten vanskelighet, uten særlige hjelpemidler. Det er nok å være alene og uforstyrret i fem til ti minutter hver dag. Hver oppgave eller øvelse bør gjøres flere dager etter hverandre, vanligvis i en uke, for så å bli erstattet av en annen, for å unngå monotoni og at det oppstår en vane som fører til automatisk utførelse.

Det følgende er en slik øvelse, fra Boyd Barretts bok Strength of Will and How to Develop It:

Beslutning

”Hver dag de neste sju dagene skal jeg stå på en stol her i rommet, i ti minutter i strekk, og jeg vil gå inn for å gjøre dette med tilfredshet.”
Når de ti minuttene er gått skriver du ned hva du opplevde og følte mens du sto der. Gjør det samme hver dag i denne perioden.

En som har gjort øvelsen rapporterer følgende:

Første dag: Øvelsen er litt rar, unaturlig. Måtte smile eller legge armene over brystet og ta hoftefeste for å føle meg tilfreds. Det var slitsomt for meg å holde meg i en tilstand av frivillig tilfredshet med å gjøre ingenting. Naturlig nok ble jeg distrahert av diverse tanker, som for eksempel ’Hva vil denne opplevelsen føre til’, osv.

Andre dag: Den tiden øvelsen tok gikk enkelt og greit. Jeg følte at jeg var tilfreds, stolt, viril. Jeg kjente meg styrket mentalt og fysisk av det enkle faktum at jeg faktisk trente viljen min, og av å ha gjennomført beslutningen.

Tredje dag: Har kjent en kraft ved å gjøre denne øvelsen, som jeg har pålagt meg selv. Det er glede og energi i det å ville. Denne øvelsen styrker meg moralsk og vekker en følelse av verdighet, og av virilitet. Jeg opprettholder en holdning, ikke av underkastelse eller resignerthet, men av å ville aktivt det jeg holder på med, og det er det som virker tilfredsstillende på meg.

Andre slike øvelser av Boyd Barret:

  1. Gjenta stille og høyt: ”Jeg vil gjøre dette,” til en rytme som du markerer ved å bevege en pinne eller linjal i fem minutter.
  2. Gå frem og tilbake i et rom mens du i tur og orden tar på, for eksempel, en gjenstand på en hylle og en bestemt vindusrute, i fem minutter.
  3. Lytt til tikkingen av en klokke og gjør en eller annen tydelig bevegelse for hvert femte tikk.
  4. Reis deg opp fra og sett deg ned i en stol 30 ganger.
  5. Fyll en eske, veldig langsomt og omhyggelig, med 100 fyrstikker eller papirbiter (en øvelse som er særlig egnet for å bekjempe impulsivitet).

En kan finne på mange slike øvelser på egen hånd. Det viktige er ikke å gjøre den eller den øvelsen, men måten den gjøres på. Den bør gjøres med viten og vilje, med presisjon og stil, anbefaler Assagioli:

Prøv alltid å forbedre kvaliteten i arbeidet, klarheten i selvinnsikten, oppriktigheten i den skrevne redegjørelsen, og fremfor alt utvikle viljens oppmerksomhet og energi. Det er bra å konkurrere med seg selv; med andre ord å ha en sporty innstilling i ordets beste forstand.

Del med andre...Email this to someoneShare on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn